Kandidatfabrikken

Dette semesteret kommer rundt 40 000 eksamener til å bli avlagt ved UiO. Dessverre vil mange studenter bli vurdert på grunnlag av bare én enkelt slutteksamen. Det er et problem det er på høy tid å få gjort noe med.

I forrige regjeringserklæring forsikret regjeringen at de ville «følge opp målene med tettere oppfølging og evaluering av studentene underveis gjennom hele studieløpet». Likevel har de gjort lite for å innfri løftene sine. Stramme økonomiske rammer fører universitetet lengre bort frå både oppfølging og evaluering. Flere emner har ikke lenger obligatorisk seminarundervisning, samtidig som bruken av kvalifiseringsoppgaver stadig reduseres. Ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO) er 9 av 10 eksamener på 1000-nivå en skoleeksamen. Det bør få varsellampene til å lyse både i administrasjonsbygningen og i regjeringskvartalet.

I dag får UiO penger basert på studiepoengproduksjon. Med trang økonomi medfører dette en reell fare for at fokuset havner på å få flest mulig studenter gjennom slusen, og ikke på å gi dem den oppfølgingen de har krav på. Resultatet blir fort at den «tettere» oppfølgingen og evalueringen til syvende og sist ofte består av en fire timers skoleeksamen og en karakter mellom A og F.

For å få en bedre vurdering av studentenes prestasjoner bør man benytte seg av en ordning med kontinuerlig vurdering gjennom semesteret. Den endelige standpunktkarakteren må dannes på et samlet grunnlag av aktiv deltakelse i undervisningen, obligatoriske oppgaver og en avsluttende eksamen. Ikke bare vil dette fjerne deler av presset rundt eksamen, det vil også eliminere mye av risikoen for skippertak og føre til at evalueringen blir gitt på et mer solid grunnlag.

Rektor Ole Petter Ottersen er neppe helt uenig. Han uttalte under rektorvalgkampen at det generelt bør «bli bedre sammenheng mellom innleveringer, eksamener og læringsmål, slik at studentene får tilbakemeldinger underveis og kan utvikle seg videre».

Men veien kan synes lang fra gode intensjoner til konkret handling. På grunn av instituttenes økonomiske situasjon er det tvilsomt at de selv vil gjennomføre større endringer om det ikke kommer pålegg fra øverste hold. Derfor må den øverste ledelsen komme med en konkret tiltaksplan for å endre dagens ordninger for eksamen og evaluering. For tiden er Strategisk plan for UiO 2010-2020 under utarbeidelse. Her bør et eget punkt vies til eksamens- og vurderingsformer – med det mål at vi i 2020 ikke lenger har emner vurdert kun på grunnlag av en simpel skoleeksamen.

Det er liten tvil om at det er på tide med en omfattende reformering av undervisnings- og eksamensordningene. Bruk av mappevurdering, muntlige eksamensvarianter og deleksamener må i større grad tas i bruk. Med kun én eksamen som karaktergrunnlag kan studiet fort bli ubehagelig lik en privatistordning der fokuset ikke ligger på læringsprosessen, men på selve eksamenen.

Problemet i dag er ikke at UiO har for få eksamensvarianter. Problemet er at dårlig økonomi og fraværende pisk gjør at instituttene for ofte velger slutteksamen som eneste evalueringsform. Det fremstår som en akademisk form for russisk rulett når sluttkarakter settes på et så tynt grunnlag.