Klingene mynt uten debatt

Denne våren er siste gang du kan gå bananas i cd-sjappa når studielånet kommer. Fra neste høst får du lån og stipend utbetalt i månedlige doser. Den første utbetalingen er riktignok størst; du får 16 000 kroner i august, men det er ikke mer enn at depositumet til den nye leiligheten dekkes. Dette har de fleste fått med seg etter medieoppslag den siste tiden.

Forvirringen er likevel stor etter at Stortingsflertallet tok balletak på regjeringen og snudde utdanningsbudsjettet på hodet under behandlingen av statsbudsjettet før jul. Studentpolitikerne gliser, mens regjeringspartiene fortvilet forsøker å fortelle oss at resultatet egentlig er usosialt og i strid med studentenes interesser. Det blir ikke bedre av at Lånekassen har fått 13 millioner mindre til sin daglige drift samtidig som de er pålagt å tilpasse sine systemer til de nye reglene for utbetaling av studiestøtten. Lånekassen kan få problemer med å gi tilstrekkelig informasjon om de nye reglene til landets studenter, skal vi tro styreleder i Lånekassen Ulf Sand.

Fra høsten av innføres nemlig store endringer i studiestøtteordningen. Fra 1. november får du 1000 kroner mer i måneden. Så lenge du står til eksamen gis dette som stipend. Men det har kostet: For å finansiere økningen i studiestøtten og stipendandelen måtte opposisjonspartiene kutte på andre områder i utdanningsbudsjettet. Stryker du til eksamen, blir stipendandelen kun 25 prosent – en nedgang på fem prosentpoeng fra i dag. Modellen hvor deler av lånet omgjøres til stipend når eksamen er bestått innføres dermed før resten av utdanningsreformen.

Opposisjonen kuttet også i overføringer til studentboliger, til spesielle linjer av nasjonal betydning ved en del videregående skoler og til morsmålsundervisning i grunnskolen og videregående skole, og studentrabatten hos NSB er kraftig redusert. Når reisestipendet samtidig kuttes rammes distriktsstudentene hardt. Alt dette har avfødt selvfølgelig og delvis rettmessig kritikk av utdanningspolitikerne, men flere av kritikerne skyter seg selv i foten.

Utdanningskomiteen kunne nemlig ikke gå utover de rammene som var satt av til utdanning etter at finanspolitikerne hadde behandlet budsjettet. Opposisjonspartiene, med Ap, Frp og SV i spissen, klarte likevel å gi 219 millioner kroner mer til studiefinansiering. For å få til dette måtte de kutte andre steder i utdanningsbudsjettet. Norsk studentunion (NSU) vet dette, og er derfor relativt fornøyd med det totale resultatet, selv om noen av kuttene svir. Regjeringspartiene bruker på sin side opposisjonens kutt for alt de er verdt i kampen om opinionen, uten å nevne at studentene i NSU er fornøyde og at det jo nettopp var regjeringen og Frp som fastla budsjettrammene.

Men studentpolitikerene skal ikke smile for bredt. Selv om de fleste studentene får fetere lommebøker neste høst, kan ordningen hvor lån omgjøres til stipend når du står til eksamen på sikt true idealet om lik rett til utdanning: De som er usikre på om de fikser eksamen fristes ikke til å prøve, og dette er ofte de samme som har størst behov for utdanningsstøtte.

Sterke krefter presser på for lavere andel fast stipend og høyere andel vekttallsavhengig stipend, og det kan fort bli realitet når neste års budsjett skal behandles. Studentpolitikerne har allerede applaudert prinsippet bak en slik ordning når de sier de er fornøyde med årets budsjettbehandling. På sikt kan det være man må bite jubelordene i seg og innse at resultatet undergraver premissene hele studiestøtteordningen er basert på. Etter statsbudsjettet trenger ikke mer billig retorikk, men debatt og refleksjon før neste korsvei.