Klister-Kristin

«Hvem er det egentlig som skal få muligheten til gratis utdanning?». Olga forstår ikke hvorfor hun stiller dårligere enn alle andre til å komme inn på universitetet. Hun er skarp. Og snakker flytende i norsk. Likevel får hun ikke studere. Da hun søkte seg inn på høyere utdanning tidligere i år, fikk hun ikke godkjent generell studiekompetanse. Fire år med videregående fra Hviterussland holder ikke i norsk målestokk. Hun søker om å ta opp fag på videregående – og får avslag.

For et drøyt halvt år siden tok Oslo kommune et dypdykk i Opplæringsloven, og fisket opp en lovparagraf som sier at voksne ikke har rett til videregående opplæring hvis de har det fra før. Loven er lik for alle, og det skal ikke gjøres noe unntak for innvandrere. Olga kan gjøre slik som alle elever som strøk på en norsk videregående skole: ta opp fagene på Bjørknes. Ja visst, men hun har to barn å forsørge og en lavt lønnet jobb. Olga vet ikke om hun vil klare den utgiften.

Finnes det en vei utenom systemet? For å sno seg utenom regelverket, må mennesker i Olgas situasjon lete etter kreative løsninger. Mange bytter for eksempel adresse til Akershus, der voksne innvandrere fremdeles tilbys videregående. En annen utvei er å la være å oppgi dokumentasjon på videregående fra hjemlandet.

Byråkratiet i saken er dypt selvmotsigende. Har du fullført videregående utenfor EØS-området har du for lite utdanning til å få generell studiekompetanse av Samordna opptak. Samtidig har du for mye utdanning til å ta opp fagene du mangler, ifølge Utdanningsdirektoratet. Byråkratiet skal per definisjon ivareta rasjonalitet og rettssikkerhet. Det forutsetter at politiske organer er effektivt organisert, og i alle fall ikke selvmotsigende. Men i dette tilfellet peker alle på alle. Ingen har ansvaret.

Skyldes situasjonen til Olga politisk uvilje eller er en svikt i det byråkratiske systemet? Systemsvikt, hevdet Trine Skei Grande i Universitas. Hun mente Kunnskapsministeren både kunne og måtte rydde opp, og sendte like gjerne et brev til Stortinget for å be henne se på saken. Men da Kristin Halvorsen svarte i forrige uke, var det ikke noen politisk vilje til å endre noe som helst. I stedet henviser hun innvandrere til Bjørknes. Der må tross alt norske elever ta opp fag. Sammenligningen er søkt. Hva sidestiller en innvandrer som har fullført videregående, med en elev som strøk?

At Halvorsen fraskriver seg ansvaret på lik linje med alle andre, er underlig. De rødgrønnes uttalte politikk er nettopp å satse på integrering. Innvandrere skal inn i høyere utdanning, bruke av medbrakte ressurser og ha jobber som svarer til kvalifikasjonene sine. Alt tilsier at problemet til Olga aldri skulle vært noe problem. Om det er kunnskapsminister Kristin Halvorsen eller inkluderingsminister Audun Lysbakken som ordner opp, betyr lite. At utdannings- og integreringspolitikken ligger under to departement skal ikke være avgjørende. Det er politikernes ansvar å ta styringen når systemet ikke fungerer som det skal.

«Alle utlendinger kan ikke være renholdsarbeidere», sier Olga. Nei, ingen vil jo ha det slik. Men det er nettopp slik systemet fungerer.