Kvalitet for gjeldsslaver?

Det har vært knyttet mye spenning til årets statsbudsjett. Vil det bli penger til å finansiere kvalitetsreformen? Ja. Clemet har gjort en god jobb der. Universitetet i Oslo og Universitets- og høgskolerådet er fornøyde. Den samlede bevilgningen til kvalitetsreformen utgjør 1144 millioner.

Men hvem skal betale regningen for reformen? Dersom du hittil har syntes utdanning koster, har du tatt feil. Det er nå det for alvor skal bli ulønnsomt å investere tid og penger i høyere utdanning. Regjeringen legger opp til å spare inn 133 millioner ved at hele stipendandelen på 40 prosent gjøres avhengig av fullført utdannelse. Dette betyr at det er studentene som aldri fullfører, som må punge ut for kvalitetsreformen. At kvalitet koster, er et kjent begrep, og nå får studentene merke det på kroppen.

Dette høres kanskje ikke så ille ut når alternativet er studier utenlands der det vil bli kuttet 50 millioner i overføringer og gebyrstipendet omdøpes til skolepenger. På masternivå får en tretti prosent av tidligere stipend som lån, mens en på bachelor må ut med halvparten selv. Det blir et valg mellom studier i Australia etterfulgt av et liv som gjeldsslave, eller hjemmekoselige studier på europeisk kontinent, vel å merke i et land der skolepenger er et fremmedord. Allerede fra konfirmasjonsalderen, om ikke før, bør du begynne å ønske deg penger om neste stopp er «down under».

Trenden med å gi mindre penger til studentene styrkes ytterligere ved at studiestøtten heller ikke i år justeres i takt med den generelle prisøkningen som andre folk normalt forholder seg til. Her skal det kuttes 35 millioner. Studentboliger er gått over til å bli et ikke-prioritert tema med kutt på 30 millioner. Man kan si vinden snur raskt her i det kalde nord. Og kaldt kan det bli for dem som ikke lenger har råd til verken tak over hodet i Norge eller solvarm campus i Australia. Kanskje er det bedre å kutte ut studiene?

At forslaget med hundre prosent lån til strykere blir et felttog mot dem som engasjerer seg i frivillig studentarbeid, er ikke til å stikke under stol. Det eneste som gjenstår, er å se hvordan det blir når en legger ned studentpubene, Universitas og Chateau Neuf fordi studentene sitter på lesesalen med lånetrusler og tomme bankkontoer hengende som en svart sky over hodet. Dette scenarioet er uansett fra høyere hold mer ønskelig for studentene enn verv i Studentparlamentet og dugnadshelger på studenterhytta.

Siden økt tilskudd til kvalitetsreformen tas fra kutt i studiefinansieringen og studentvelferden, er det bra at unge mennesker har stor kapasitet og kan jobbe deltid på si av heltidsstudiene ettersom dette vil bli eneste løsning for mange ikke-prisindeksregulerte studenter. Midt i veiledning og oppfølging må en ta nattevakter og servere kaffe så en holder resten av samfunnet gående. Vil en noen gang få takk for innsatsen?