Lånekassens fremtid – privat eller offentlig?

Enhver student som har vært i kontakt med Lånekassens «frontlinje», har merket problemene institusjonen sliter med overfor sine kunder. Hvem har vel ikke både skreket stygge ord og slengt røret i bordet i frustrasjon over den trege servicen hos Lånekassen. Den totalt fraværende servicen er vel mer riktig å si.

Slik jeg forstår Kristin Clemets innlegg på Høyres hjemmesider 6. august er privatisering av Lånekassen veien å gå for å endre dagens uholdbare situasjon. Støtten fra Lånekassen er udiskutabel i forhold til antall studenter på høyere studier i Norge. Å endre dette ville kunne gi uante konsekvenser, hvilket også Clemet sikkert forstår. Men hva er det de vil privatisere? Og hva vil det å ha å si for brukerne?

«IKT-systemene i Lånekassen er så gamle at kvaliteten på de tjenestene som ytes, kan bli skadelidende om noen år, dersom ingenting gjøres.» Dagens brukere av Lånekassen forstår nok hva Clemet mener her. Men vi ville nok ha rettet beskrivelsen til «... kvaliteten på de tjenestene som ytes er sterkt mangelfulle. Noe må gjøres!».

Hvis en privatisering av Lånekassen innebærer at jeg kan gå i hvilken som helst Nordea-filial i hele landet og levere en søknad om studielån, få den behandlet på stedet og pengene satt direkte inn på min konto – uten at verken innholdet i studiestøtten eller at noen av de sosiale ordningene i Lånekassen endres – vil jeg stille meg positiv til en privatisering. Men da er det vel heller snakk om sette ut enkelte av Lånekassens tjenester? Slik som de tekniske løsningene på web, sikkerhetssystemer og call-sentre.

Når Clemet snakker om en privatisering, blir bildet i mitt hode: at Nordea kan nekte meg studielån fordi jeg var to dager for sen med innbetaling av overtrekket på Mastercard i fjor. Eller at Nordea nekter meg stipend, fordi jeg har et kundeforhold til DnB.

Ganske urealistiske ting, men ... så lenge en bare har hørt et forslag om privatisering, og ikke konkret hvilke deler av Lånekassen det gjelder og hva det innebærer for oss studenter, så er min umiddelbare magefølelse negativ. Oppfordringen blir derfor: Vær konkret i hva du mener Clemet! Da vil kanskje mottakelsen bli litt mer positiv. For enhver student har bedre ting å bruke tiden til en å sitte i kø hos Kassafonen.