Lukket for luringer?

I høst kom det en overraskelse for deg som ikke gjorde det så veldig skarpt på videregående. Du slipper ikke inn på Universitetet. I en blanding av ny reform og rekordstort søkertall har alle fag unntatt teologi blitt lukket. Kravet for historie eller statsvitenskap, som før har vært åpne for alle, varierer. Men en ting er klart; du skal ha fulgt med i timen eller smiska med læreren for å komme videre her ved Universitetet.

Kanskje det er velfortjent at du ikke får begynne å studere her fordi du ikke fulgte med i matte eller syntes nynorsk var unødvendig? Det skulle du ha tenkt på da. Halvveis er ikke hele veien i det hele tatt, og det finnes statsvitenskap både i Harstad og Volda med flust av plasser. God tur. Eller? Hva betyr interessen din i matte hvis du vil ta kunsthistorie eller arabisk?

Alle som har vært i en kollokviegruppe vet hvor lite givende det er når halve gruppa burde gjøre noe helt annet enn å være på Universitetet, men om det alltid er de samme folka som skulka timer på videregående, er jeg ikke så sikker på.

Privatistløsningen har alltid vært en bakvei for de som ikke har kommet inn der de vil eller av andre grunner ikke har hatt liv som har passet inn i timeplanen. For å gjøre det i år, må du betale kalaset selv uten støtte fra Lånekassen for de fleste fagene. Det er en generell trend hvor den nye reformen som predikerer valgfrihet og større ansvar kanskje utelukker en liten gruppe som nettopp er veldig innstilt på det. Valgfriheten og ansvaret til å styre selv.

En av grunnene til at det har vært et ekstra stort antall søkere i år er stor arbeidsløshet blant ungdom under 25 år. Arbeidsløsheten er også størst for de uten høyere utdanning i alle aldersgrupper. Statistikk viser at det er barn av akademikere som har det beste snittene på videregående og som velger å ta høyere utdanning. Strengere opptakskrav til det flunkende nye studielivet blir dermed et spørsmål om det bare er akademikerbarn som får smake på den ferske reformen. Universitetet ønsker seg de beste studentene til den nye reformen sin, da bør de se til Danmark hvor organisasjons- og arbeidserfaring teller i tillegg til karakterer på psykologi og medisin. De beste legestudentene er ikke de som var best i alle fag på videregående. Det er ikke utenkelig at dette gjelder statsvitere og historikere også.

At Universitetet har blitt lukket, åpner for private aktører både for å forbedre karakterer og for å ta universitetsfag. Men det er bare for de som har råd. Det er en fin gammel tanke at alle skal ha de samme mulighetene til å oppnå de samme godene. Kanskje ikke alle passer til å ta høyere universitetsutdanning, men de som vil prøve burde få en bedre sjanse til å vise hva de kan enn karakterene fra videregående.