Må bryte alkoholmuren

Minoritetsungdom møter ved semesterstart en mur av alkohol. De sliter med den norske alkoholkulturen og balanserer på en knivsegg mellom festglad fredagspils og den harmoniske fjernsynskvelden hjemme. De som foretrekker det sistnevnte mister muligheten til å utvide sitt sosiale nettverk og sin faglige bredde.

Statens institutt for rusmiddelforskning la for to uker siden frem en rapport som viser at alkoholkonsumet blant studenter ved Universitetet i Oslo (UiO) har økt drastisk de siste årene. Prosjektleder Nirmala Eidsgård for Minoriteter i fokus (MiFA) understreker at den norske drikkekulturen setter en stopper for integreringen av minoritetsungdom og avholdsfolket. Hun etterlyser tiltak som gir gjensidig respekt mellom gruppene, samt flere alkoholfrie arenaer. Men hva skal vi med alkoholfrie arenaer om ingen benytter seg av dem?

Læringsmiljøutvalget (LMU) ved UiO har drøftet problematikken i to år, og resultatene fra de seneste diskusjonene førte med seg at «Ølteltet» iløpet av årene har blitt slått sammen med det alkoholfrie og tomme kafételtet og omdøpt til «Festivaltelt». Tiden for når kranene i teltet åpnes ble ved semesterstart i år utsatt fra klokken 14 til 16. Resultatet glimrer med sitt fravær.

Sterkere skyts må til, dersom oppfatningene hos studentene er som følgende sitat fra en ny student ved semesterstart tilsier: «Jeg vet ikke helt om jeg er keen på øl i dag, så jeg blir hjemme. Man får da vel ikke kjøpt brus i Ølteltet?».

Få alkoholfrie arenaer finnes. Og de få som eksisterer er knapt besøkt – om så, av ikke-drikkerne selv. Da har vel integreringen gått skeis uansett? For drikkende studenter vil tviholde på sin flere hundre år gamle drikkekultur. Det hjelper da lite om festplassen kalles øltelt eller festivaltelt.

Minoritetene er godt integrert frem til alkohol presenteres i ungdomsskolen. Er det ikke da en tiltaksløs kunnskapsministers ansvar å jobbe for bedre holdninger allerede der? Hjelper det overhodet med noen puslete endringer på et universitet? Kanskje ikke, men holdningsforebyggende arbeid vil sende ut viktige signaler.

Integreringen må bedres, men ingen mener at vi alkoholbrukere skal avstå fra festingen. Vi må likevel åpne øynene opp for dem som avstår fra alkohol. Selv trenger ikke vi alkoholbrukere å danse rundt på bardisken i nettoen hver gang vi konsumerer rusmiddelet, samtidig som vi bør akseptere, samt inkludere, de med andre verdier i livet.

Da gjelder det rett og slett å ta minoritetene med på moroa. Det finnes mang en nordmann som avstår fra alkohol av helt andre grunner enn religion, men som likevel trosser ubehagelighetene alkoholens tilstedeværelse medfører. De velger heller å le litt av de tragikomiske situasjonene som fort oppstår.

Derfor står også minoritetene selv med sin del av ansvaret for sin egen, sosiale universitetshverdag. De må trosse frykten for den fremmede, norske alkoholkulturen, og delta på nettverksbyggingen på fakultetskjellerne. Samtidig må budskapet være at det ikke skal være nødvendig å gi etter for det norske drikkepresset.

Det er lett å si, men det trengs holdningsforebyggende tiltak. Og da må LMU komme opp med andre ting enn nye dåpsattester.