Målet som ikke helliger midlet

Dekan Even Hovdhaugen ved Det historisk-filosofiske fakultet (HF) gjorde seg i forrige ukes Universitas til talsmann for å bedre studiekvaliteten. Han ønsker seg et kvalitetsuniversitet med maksimalt 20 studenter per lærer. Dekanen vil også ha mer gruppeundervisning, prosjektarbeid og evaluering underveis.

Som student er det ikke vanskelig å la seg rive med i glede når man hører dekanens forslag. I dag går det opptil 70 studenter per lærer på enkelte fag, mange HF-fag har ikke tilbud om gruppeundervisning overhodet, og evaluering er for de fleste laveregradsstudenter et fremmedord. Skåret i gleden kommer likevel når man hører hvordan Hovdhaugen ønsker å løse problemet.

Dekanens forslag koster penger. Penger HF-fakultetet ikke har, fordi politikerne igjen har vist hvor lite de verdsetter høyere utdanning. I årets forslag til statsbudsjett får HF et kutt på 15,6 millioner kroner, og dette er nok en gang med på å undergrave allerede eksisterende drift av instituttene. Budsjettkuttet tilsvarer ifølge Hovdhaugen 45 lærerstillinger, og innsparingene vil skje ved å la stillinger forbli ubesatte samt å ansette færre stipendiater.

Til tross for dette ser dekan Hovdhaugen det realistisk å oppnå et kvalitetsuniversitet. Og det er her man som student begynner å stusse. For å gjøre det bedre for noen studenter, ønsker han å ramme andre. Han vil lukke flere fag og fjerne retten til å gå opp til eksamen som privatist. Dekanen vil begrense studentmengden ved å la antall fag samt karakternivået fra videregående og ex.phil. avgjøre hvorvidt du får lov til å studere det du ønsker. Til sist vil han ta studieretten fra studenter som ikke går opp til en eksamen på tre år. Det siste begrunner han med å kunne skille seriøse heltidsstudenter fra «juksemakerstudentene», som registrerer seg og aldri tar eksamen samtidig som de nyter godt av studentmoderasjonen. Men Hovdhaugen er nok ikke alene om å ha tenkt den tanken. I et allerede eksisterende kollegievedtak heter det at studenter må fremstille seg til eksamen i løpet av to år etter opptak for å beholde studieretten. Dekanen går bare mye lenger.

Hovdhaugens mål for å skape et kvalitetsuniversitet kan vanskelig føre til annet enn rendyrket elitisme – et eliteuniversitet hvor mønsterstudenten verken blir syk, gravid, havner i økonomisk uføre eller pådrar seg problemer av annen sosial art.

En fattig trøst er at regjeringen trolig har framtvunget Hovdhaugens elitistiske holdninger. Med myndighetenes gjentatte universitetskutt krever de således noe tvetydig at Universitetet skaper bedre studiekvalitet. Dette vitner i sterk grad om at regjeringens forhold til høyere utdanning begrenser seg til floskler og festtaler. Hvis det da ikke er forståelse om enkel matematikk det skorter på: Det er simpel barnelærdom at hvis Karl Eirik tar tilbake 15,6 millioner epler, sitter vi igjen med færre enn vi hadde i utgangspunktet. Dessverre er disse eplene i den virkelig verden gjort om til kroner.

Torsdag 16. november marsjerer rektor Kaare Norum først i et demonstrasjonstog for å protestere mot statsbudsjettet. Forhåpentligvis får han med seg horder av ansatte i tillegg til studenter. Dette

kan være et skritt på vei mot bedre økonomi, og dermed bort fra Hovdhaugens tanker om at et lukket Universitet er eneste veien til bedre studiekvalitet for dagens studenter.