Marerittet og millionene

Nettsidene til Universitetet i Oslo (UiO) har utviklet seg til et frustrasjonshelvete av en digital labyrint – et mareritt å pusse opp. Et domenesøk hos Altavista viser at domenet uio.no innehar 1,6 millioner nettsider, medregnet alle tilknyttede institusjoner og ulinkede sider som aldri ble slettet.

Med tanke på omfanget av arbeidet, skal det selvsagt investeres solid i redesignet. Når UiO bruker 25 millioner på «Ny UiO-web», en oppussing som tar fire år, er dette allikevel altfor mye. Som Universitas skrev i forrige uke, la NTNU ned 10 millioner kroner og to års tid for sine nye sider. Altavista hevder at det er fire millioner nettsteder under domenet ntnu.no, altså vesentlig flere enn hos uio.no. Relanseringen i Trondheim beviser at det finnes langt mer tids- og kostnadseffektive alternativer til prosjektet «Ny UiO-web».

Universitetet bør tenke etter om det ikke finnes utnyttbare ressurser på egen campus. UiO har 30 000 studenter. Blant disse er det definitivt flere ihuga og proffe webdesignere enn man kan telle på fingrene. Om man omsider finner fram til programsiden for informatikk, lokkes det med at studentene lærer å beherske metoder for å designe og utvikle store datasystemer, noe som betyr at universitetet innad har store ubrukte ressurser innenfor webdesign. La studenter få bidra i «Ny UiO-web», enten som et praktisk prosjekt i undervisningen, eller som lønnet prosjektarbeid utenom. En ny, oversiktelig og tiltrekkende startside kunne vært laget i løpet av kun én dag: Et par studenter med over middels kjennskap til webdesign kunne koblet mer publikumsvennlige snarveislinker inn til det eksisterende virvaret, og dét alene hadde vært en revolusjon.

Argumentet at studentene får verdifull praksis burde være grunn nok i seg sjøl, men i tillegg kan universitetet på denne måten spare inn flere av millionene som er øremerket prosjektet. Med et slikt supplement til arbeidskraften, er det dessuten tenkelig at oppknytingen av denne monsterfloken av et nett kan være klar før 2011. Med profesjonell veiledning, kunne ideen fort blitt en suksesshistorie.

Siden UiOs nye nettsider kom på banen i 2000, har alle SiO-institusjonene pusset opp sine. Ved Kunsthøgskolen i Oslo har kommunikasjonsavdelingen arbeidet sammen med en informatikk- og en designstudent om utformingen av en ny design-dummy. Implementeringen av nytt internett her kommer på opp mot 500 000 kroner. Også Det teologiske menighetsfakultet (MF) har spart mye midler på å designe nettsidene internt: I januar i år relanserte de mf.no, etter to måneders arbeid med en prislapp på omtrent 100 000 kroner. Begge disse nettsidene blir som små mygger i den svære html-jungelen som er uio.no, men universitetet har allikevel noe å lære av sine småbrødre når det kommer til å utnytte interne ressurser.

I det moderne it-samfunnet er UiOs nettsider et skammelig bilde utad, og et kronglete verktøy for eksisterende studenter. Dette bør fikses før 2011. Med friskt talent og kapasitet på banen, kan dette gjøres mye raskere, og mye billigere enn hva som er planlagt i dag.