Med en rektor i magen
Rolv Mikkel Blakar forsøker å bli den første prorektor i moderne tid som blir valgt til rektor. Da passer det fint at Kaare Norum er mye i utlandet, og at motkandidat Arild Underdal sitter på gjerdet.
– Gi NRK-bygningene til Universitetet!
– Steng røykerommet på Frederikke!
– Stipendiater bør ha mulighet til å bruke fire år på doktorgraden!
– Innfør et nytt belønningssystem for undervisning, der studentene prioriteres like mye som forskning!
Du ser ham stadig oftere i media med nye utspill. Navnet er Rolv Mikkel Blakar, fungerende prorektor. Nå dessuten med en mer uformell tittel: Rektorkandidat.
Fra det han selv betegner som «Dødens posisjon» satser sosialpsykologiprofessoren fra Telemark på å bli den første prorektoren i moderne tid som hopper rett opp i rektorstolen. Håpet er basert på at Norum, i motsetning til sine to nærmeste forgjengere, kun har sittet der én periode, og at en ledelse trenger mer enn tre år på å få gjennomført planene sine ved Universitetet. Og da Blakar sa ja til å stille som prorektor, visste han at Norum bare kunne sitte én periode før han ville måtte gå av med pensjon. Kanskje parhestene Norum og Blakar lenge har planlagt sistnevntes maktovertakelse ved Universitetet?
Rektor Kaare Norum har vært mye på reisefot denne våren. Både Japan, Vietnam og USA har han besøkt på Universitetets vegne. Det er naturligvis bra å knytte kontakter i utlandet for å bidra til økt utveksling av studenter og lærekrefter. En hendig sideeffekt av rektors reiser er imidlertid at Blakar får profilert seg på et gunstig tidspunkt i forhold til rektorvalget. Et søk i tekstarkivet A-tekst, som inneholder alle artikler fra fire av landets fem største aviser pluss NTB, viser at Blakar har kommet med uttalelser fire ganger de siste tre månedene, Norum to. Tall for samme periode i fjor viser null på Blakar, fem på Norum. Blakar har også vært usedvanlig ofte i Universitas\' spalter i vår.
Det samme kan man ikke si om den foreløpig eneste motkandidaten, professor i statsvitenskap Arild Underdal. Han satt som prorektor under Lucy Smith fra 1993 til 1995, men har aldri før vært rektorkandidat. Underdal har vært mer eller mindre fraværende i universitetsmedia helt fram til for to uker siden, da han offentliggjorde sitt kandidatur på forsiden av Uniforum. Det var litt i seineste laget. Og Underdal ville styrket sitt kandidatur vesentlig dersom han også satset på å profilere seg i forhold til studentene.
Tilsiktet eller tilfeldig: Norums høye aktivitetsnivå har gitt Rolv Mikkel Blakar et strategisk fortrinn i forhold til Arild Underdal. For studenter som ikke kjenner rektorkandidatene på annen måte enn gjennom media, vil det være lett å stemme på en kandidat man har lest mye om over lengre tid. En grunnleggende teori i psykologien er at jo oftere man ser noen, desto mer liker man dem. Det er ikke tilfeldig at de to siste rektorene ved Universitetet var kjent fra tv-ruta.
I tillegg er det vanskelig for studenter å engasjere seg i rektorvalget dersom de ikke vet hva kandidatene står for. Er de for eller mot Trond Giskes planer? Hvordan vil de lage et mer internasjonalt universitet? Bør røykerommet stenges? Slike spørsmål vil vi har svar på. Når valgsystemer er slik at studentenes stemmer teller 25 prosent ved rektorvalget (en økning fra 23 prosent ved forrige valg), forutsetter dette at kandidatene tar studentene på alvor.
Rektorkandidatene må ikke sitte på gjerdet, men profilere seg aktivt både gjennom media og på andre måter foran valget 8. oktober. Og ikke bare i forhold til studentene, men også de vitenskapelig og teknisk ansatte. Det har Blakar vært flink til så langt, mens Underdal har en del å ta igjen. Og hvis det skulle finnes kandidater som ennå ikke har meldt seg: Gjør det straks!