Nei til flere ex.phil.-studenter

Rektor Arild Underdal sier til Universitas 2. oktober at studenttallet på de nye studieprogrammene kommer til å gå ned når utdanningsreformen innføres neste høst, og at dette vil gi en kvalitetssikring for de gjenværende studentene.

23. oktober sier imidlertid direktør ved Filosofisk institutt Camilla Serck-Hanssen at det er en gledelig overraskelse at 20 prosent flere studenter er meldt opp til ex.phil. i høst sammenlignet med fjoråret. Denne overraskelsen har riktignok en prislapp på 570 000 kroner, men som Serck-Hanssen sier, får instituttet som regel bare penger når de er i knipe. Derfor kan uforutsette utgifter være en velsignelse.

På den ene siden innrømmer rektor at studenttallet må reduseres hvis man skal kunne oppfylle intensjonene i utdanningsreformen. På den andre siden jubler direktør Serck-Hanssen over 500 nye studenter.

Dagens finansiering gir midler per student, ikke etter studentenes prestasjoner. Til neste år vil dette endres, og en tredel av midlene Universitetet mottar blir basert på vekttallsproduksjonen ved det enkelte fag. Forrige semester strøk 36,47 prosent av de som meldte seg opp til ex.phil. ved Universitetet. Vil Serck-Hanssens begeistring over en uforutsett økning i studentmassen være like stor om ett år?

I intervjuet 2. oktober sier rektor Underdal at begrensningen av studenttallet på hvert studieprogram høsten 2003 ikke kan kalles en lukking av Universitetet, fordi studenter kan søke seg til andre programmer dersom de ikke kommer inn på førstevalget. Hva man kaller prosessen, er egentlig mindre interessant, spørsmålet er hvilket tilbud studentene får neste høst. Ledelsen er nødt til å gi oss og vordende studenter tydeligere signaler om hvordan reformen skal innføres i praksis. Vil man undervise flest mulig studenter, med færre ressurser per student, eller færre studenter, med bedre oppfølging av hver enkelt? Finn ut og forklar oss hvordan utdanningsreformen skal innføres. Planlegg økonomien slik at Filosofisk institutt slipper å juble over sprengt kapasitet.

Universitetet er ikke videregående skole. Vi trenger ikke holde åpent hus for alle, uavhengig av motivasjon og ferdigheter. Hvis intensjonene om mer oppfølging til den enkelte student skal oppfylles, vil det ikke bare være positivt, men også tvingende nødvendig med et begrenset opptak. Færre studenter vil gi flere ressurser per student, forskerne får mer tid til kontakt med studentene, og de som hittil har sløst bort et semester på forberedende får tidligere et signal om at Universitetet kanskje ikke er noe for dem.