Nettbabyen som ble vanskjøttet

August 2000: Jubelen står i taket hos Samskipnaden i Oslo. Det mest lukrative domenenavnet av dem alle, www.student.no, er sikret. Alle de 25 samskipnadene i Norge skal samles til ett nettrike, med 180 000 studenter som fornøyde brukere av boligtjenester, virtuelle kollokvierom, nyheter, e-post, semesterregistrering og mye mer. Det profesjonelle firmaet Cell Network, som har utviklet sider for blant andre Statoil og Kvasir, skal lage tekniske løsninger og design. Sponsorer og annonsører skal sørge for at student.no er selvforsørgende og ikke stjeler penger fra studentvelferden. Student.no skal fungere på nett i august 2001.

November 2001: Jubelen er for lengst stilnet. 18 millioner kroner er brukt eller investert for å utvikle et nettsted som ikke fungerer som det skal. 14 av 25 samskipnader har sagt stopp og vil per i dag ikke investere mer penger. 180 000 studenter sjekker e-posten og finner boligene sine andre steder. Cell Network har, etter å ha brukt millioner på å levere en side med håpløst design, lånt penger til student.no for at ikke alt arbeidet skal være gjort forgjeves. Det samme gjør Samskipnaden i Oslo. Student.no skal fungere på nett i januar 2002.

Hvor gikk det galt?

Var det når man ikke allerede fra dag én satte ned et styre for nettstedet som hadde den nødvendige kompetansen? Mye tyder på at styresammensetningen i student.no har båret mer preg av entusiasme og samskipnadsdirektører enn erfaring i forhold til å bygge et internettselskap som skal klare seg i et beintøft marked. Johan Kaggestad var heldigere som trener for Grete Waitz enn han har vært som styreleder i student.no, og det er fornuftig at Kaggestad nå er erstattet av Mona Lunde Martinsen fra Virtual Garden. Dette bør være første steg i å erstatte dagens styresammensetning med en mer profesjonelt styre.

Men styret kan ikke ta all skyld. Student.no var ment å være et spleiselag mellom alle studentsamskipnadene i Norge, både når det gjaldt økonomiske investeringer og bidrag til det innholdsmessige. Det er liten tvil om at en del samskipnader har gjort en slett innsats i forhold til å levere informasjon gjennom nettstedet. Når så 14 av 25 samskipnader sier stopp for økonomiske bidrag blir det nødvendigvis vanskelig for student.no å leve opp til forventningene.

Samtidig er det lett å forstå at en del samskipnader er redde for å bruke mer av allerede slunkne budsjetter for å holde liv i en satsing som foreløpig har gitt dem lite tilbake.

Student.no er ikke den første nettsatsingen som har slitt med å svare til aksjonærenes forventninger. I en tid der Norges største nettportal Sol taper penger i sekkevis og annonsemarkedene generelt er dårlige, hadde det nok vært en idé å hatt noe mer nøkterne prognoser, både på utgifts- og inntektssiden. Først nå begynner det å se ut til at nøkternheten er på plass. Lanseringsdatoen og tiden for når student.no skal begynne å generere inntekter har blitt flyttet etter hvert som tiden og pengene har rent ut. Tid er penger, og student.no har ikke råd til ytterligere utsettelser.

En nettjeneste som vil bli tatt alvorlig av annonsører er først og fremst avhengig å kunne dokumentere en solid brukerbase. Utfordringen for student.no blir å riste av seg negativ medieomtale og startvansker og være i stand til å presentere et tilbud det går an å stole på over nyttår. Studenter er en kresen gjeng, og Internett er stort. Det nytter ikke å levere en sykkel med ett hjul, for så å love at det andre hjulet kommer i posten om noen måneder. Klarer derimot student.no å skape en trofast brukerkrets, kan de komme inn i en positiv spiral. Universitetet, Lånekassa og andre potensielle innholdsleverandører som i dag er skeptiske, vil raskt kunne endre syn dersom mange nok av studentene skulle finne på å starte datadagen med student.no.

Undertegnede tror ikke det er for sent for student.no. Et nettsted som kan tilby 180 000 studenter boligformidling, studieinformasjon, e-post, lånesøknader og semesterregistrering er fortsatt en god idé. Men den er ikke verdt så veldig mange millioner til.