Nyliberalismen, tradisjonalismen og hvorforismen

Det er to argumenter som aldri bør stå uimotsagt i debatten om studie- og forskningsreformene som for tiden hjemsøker landet.

1) Dette fungerer i næringslivet så da fungerer det nok i akademia også.

2) Nei takk! Dette er knefall for markedskreftene, BI-fisering og nyliberal ideologi.

Til argument nummer én bør en stille spørsmålet: Hvorfor vil dette virke like bra i akademia som i det private næringsliv? Til argument to still spørsmålet: Hva er kjipt med markedskreftene? Hva er galt med BI? Kanskje får du gode svar. Men la ingen komme unna med å gjemme seg bak ideologi og honnørord når utdannings- og forskningspolitikk diskuteres.

Ideen om å bytte ut subsidier til forskning med skattelettelser er et godt eksempel på et slikt ideologisk feilskjær. Det virker som den borgerlige regjeringen styrer etter ideologien: Subsidier er fyord, skattelette er godord. Punktum.

I fjor subsidierte en forskningen til mange bedrifter med 25 prosent. Nå vil regjeringspartiene gi bedriftene skattelettelser for forskning i stedet. Dumt.

Mens subsidiene kom med én gang, kommer skattelettelsene først året etter. For mange bedrifter vil det bety at de må låne penger for å betale for forskningen i mellomtiden. Avskrekkende. Tidligere utdanningsminister Trond Giske frykter at bedriftene i stedet for å forske mer vil lete etter ting de kan trekke fra på skatten. Skatteletteordningen skulle gjelde fra nyttår, slik gikk det ikke. Den måtte nemlig godkjennes av EØS domstolen. Det tok åtte måneder. Imens har mange bedrifter droppet å forske, siden de ikke har vært sikre på om de ville få igjen deler av utgiftene. Ifølge statistikken er resultatet at utgiftene til forskning som andel av BNP synker. Kjipt!

Mjøsutredningen, som dannet grunnlaget for utdanningsreformen, var preget av mye honnørord-i-næringslivet-er-honnoreord-i-akademia. Kritikerne kjørte en nei-til-alt-som-minner-om-næringslivet-greie. Om utdanningsreformen skal lykkes, er det på tide å droppe hønnørordargumentene: Politikere og akademikere må klare å snu i tide om de ser noe som ikke går etter planene. Eller snu til entusiasme for det nye om dommedagsprofetiene deres ikke slår til.

Når det gjelder vedtaket om skattelettelser til bedrifter som forsker, bør en vende tilbake til subsidier alt i høstens statsbudsjett. Både forskere og bedrifter ber om det! Det hadde vært digg om Høyres gamles sjefsideolog Kristin Clemet gikk foran som et godt eksempel og overbeviste regjeringen sin om å lytte til argumentene fra næringsliv og akademia.