Pisk meg, elsk meg

Like før jul kom Norsk studentunion (NSU) i Bergen med noe mange oppfattet som et underlig krav. De ville ha kortere juleferie og mer undervisning.

Først denne uken begynner Frederikkeplassen å fylles av studenter som haster til og fra forelesninger. I nesten to måneder har de fleste vært hjemme og spist godt, sovet lenge og gjort minst mulig. Men hvorfor i all verden vil NSU forkorte studentenes vinterdvale? Svaret ligger skjult i Trond Giskes testamente, Kvalitetsreformen og stortingsmeldingen «Gjør din plikt – krev din

rett». Det studentene i Bergen fant ut like før jul var at politikerne kommer til å innføre plikten lenge før retten.

Allerede i slutten av neste semester innføres nemlig den nye stipendordningen. Du får 40 prosent i stipend dersom du står på eksamen, men bare 25 prosent hvis du stryker. I kroner og øre betyr det 6000 kroner mindre i stipend de semestrene karakteren blir dårligere enn 4.0. Som belønning for å ha gjort din plikt får du med andre ord 600 kroner per beståtte vekttall.

Derfor, logisk nok, fant studentene i Bergen ut at det vil lønne seg å arbeide med studiene. Ulogisk nok har politikerne bestemt seg for at universiteter og høgskoler ikke er pliktige til å bedre kvaliteten på undervisningen før høstsemesteret 2003. Først da skal det bli gitt mer seminarundervisning og individuell veiledning for studenter på lavere grads nivå. Først da skal studieåret ved alle universiteter og høgskoler vare i ti måneder, fra midten av august til midten av juni.

I dag starter ikke undervisningen i vårsemesteret før i slutten av januar ved de fleste fag. Eksamen legges som regel til midten av mai. Så starter høstsemesteret i slutten av august, og eksamen avlegges i midten av desember. Selv om studieåret sies å vare i nesten ti måneder, varer undervisningsåret i de verste tilfellene kun i åtte. Det betyr fire måneder «fri» i løpet av et år. Når 50 prosent av studentene i tillegg jobber ved siden av studiene for å få det til å gå rundt økonomisk, er det kanskje ikke så rart politikerne etterlyser heltidsstudenten.

Men det er ikke så enkelt at en trussel om å tape 6000 kroner skaper flinkere studenter. Heller ikke økt lån og stipend slik at studentene kan bruke mer tid på lesesalen er nok. Flere prøveordninger, som seminarmodellen som ble utprøvd på ex.phil. ved Det matematisk-naturfaglige fakultet, beviser at sammenhengen mellom undervisning og resultater er stor. Sannsynligvis mye større enn sammenhengen mellom resultater og panikklesing av frykt for å tape penger.

Så før all kvaliteten kommer, har jeg en bønn til mitt kjære universitet. En bønn studenter i Bergen kom med allerede før jul: La oss få et lengre studieår så fort som mulig. Legg første undervisningsdag lenger frem i semesteret. Så kan professorene forske når vi har kommet såpass i gang at vi vet hva faget vårt dreier seg om. Høgskolen i Oslo starter undervisningen 7. januar. Det trekker studentene ut av julepassiviteten. De fleste av oss ønsker å være flinke, men i januarmørket er det lettere å sitte passiv og fordøye juleribba enn å karre seg opp til en tom lesesal. Uansett hvor ansvarlige vi skal være for egen studieprogresjon. Uansett hvor mye 6000 kroner frister.