Pisker på for kvalitet

Universitetsledelsen vil fordele forskningskroner til fakultetene etter mengden og kvaliteten på forskningspubliseringen. Vinneren blir fakulteter med forskere som publiserer mange artikler i internasjonalt anerkjente tidsskrifter. Det dreier seg om fordeling av 100 millioner kroner og Universitetets egen beregning viser at når systemet innføres til neste år kan, det få dramatiske konsekvenser for pengefordelingen mellom fakultetene.

Vinnerne er Historisk-filosofisk-, Medisinsk- og Juridisk fakultet. Verst går det utover Utdanningsvitenskaplig fakultet som mister 75! prosent av dagens forskningsbevilgninger fra Universitetet. Også Odontologisk- og Samfunnsvitenskapelig fakultet kommer dårlig ut. Men bedre og verre kan det bli, for rektor vil at den samme modellen skal brukes når Utdanningsdepartementet fordeler penger mellom universiteter og høgskoler.

Ideen om penger for publisering virker god: Fakultetene belønnes etter kvaliteten på forskningen, og ikke som i dag, hvor tildelingen skjer etter hvor mange forskere fakultetene har. Spørsmålet er om systemet vil virke for godt.

Reformpolitikernes fagre ord om mer forskning på høyt internasjonalt nivå og mer kommersialisering av forskningsresultater har fått kraftige økonomiske pisker og gulrøtter å hjelpe seg med.

– Salgbare patenter og mer oppdragsforskning blir inntektskilder for instituttene.

– Publisering avgjør tildelingen av forskningsmidler fra universitetet, og snart kanskje også potten fra staten.

– Universitetsledelsen kan både ansette instituttbestyrere vil forske slik det lønner seg og legge ned fag og fagområder som ikke tilpasser seg og er en økonomisk byrde.

Systemet er snart strømlinjeformet for å få forskerne til å rette seg etter hvilken forskning som lønner seg. Da blir det viktig å spørre hva som ikke lønner seg i det nye systemet. Er det noe av dette som vi bør ta vare på?

Verken forskningsformidling eller publisering på norsk gir uttelling i det nye belønningssystemet. Forskning på særnorske områder straffes. Oppbygging av nye fagområder der det kan gå tid før en kan hevde seg i den internasjonale tidsskrifttoppen er heller ikke lønnsomt. Dekanen ved Medisinsk fakultet sier at fakultet ønsker å satse på områder der forskerne har forutsetninger for å nå langt i en internasjonal sammenheng. Han ignorer derfor Kvinnehelseutvalgets anbefaling om å opprette tre professorater i kvinnehelse. Det blir lønnsomt for fakultetet, men om det gir norske leger og pasienter den forskningen de trenger mest, er en annen sak.

Erfaringer fra USA viser at fagområder som ikke drar inn penger til universitetene krymper. Når det gjelder forskning kan Reformen fort bli Revolusjonen, da er det viktig å tenke etter hvilke egg som knuses underveis.