Plikter å bli fagidioter

Gjør din plikt – Krev din rett heter den nye stortingsmeldingen. Den er en oppfølging av Mjøs-utvalgets omfattende rapport fra i fjor, og vil bli tidenes største reform for den høyere utdanningen i Norge.

Ved å gjøre din plikt som student vil samfunnet bli bedre. Slutt på sløsing av studiefinansiering og studietid gjør at studenter etter få år kan gå inn i lønnet arbeid som fullverdige borgere.

Giske tilbyr slutt på dårlig samvittighet for å ha sløst bort verdifulle timer på ineffektive arrangementer og ulønnsomme foretak. Det være seg frivillig arbeid innen organisasjoner som Amnesty, eller timevis med bortkastet slit for de utallige studentorganisasjonene. Studentersamfundet og Radio Nova bedrer kanskje studentmiljøet, skaper engasjement og gir nyttig erfaring innen organisatorisk og kulturelt arbeid, men sammen med de andre studentorganisasjonene raner de til seg vekttall.

Tapte vekttall blir dyre i lengden. Og det vil regjeringen nå sette en stopper for. I stortingsmeldingen blir heltidsstudenten premiert med mer stipend. Blir studiene fullført på normert tid eller før, blir 39 prosent av lånet omgjort til stipend. Studenter som bruker lengre tid får mindre stipend og større lånebyrde. Stortingsmeldingen sier ingenting om at aktive studenter skal skjermes mot økt gjeld.

Det vil heller ikke bli så mye tid til uorganisert samfunnsengasjement. Å bruke halve dagen i kantina for å diskutere aktuelle politiske eller samfunnsmessige spørsmål, hører ikke hjemme i studentens effektive hverdag. Da blir det ikke nok tid til å lære om Habermas sitt syn på den offentlige samtale. Og da kan det gå galt på eksamen. Stryker du har du ikke gjort din plikt som student – og da kan du heller ikke kreve din rett. Gjelden vil hope seg opp som de uleste avisene du ikke fikk tid til å åpne før du entret lesesalen.

I grunnskolen legges det nå opp til en større grad av «ansvar for egen læring». Ved universitetene innføres store mengder obligatoriske øvelser og innleveringer. Studieåret skal utvides med mulighet for tre terminer, og studielånet kan på sikt bli utbetalt fire ganger i året i stedet for to.

Studenter skal med andre ord slippe å velge sin egen måte å tilegne seg kunnskap på. Man slipper å bruke mye verdifull studietid på å søke etter sommerjobber selv om man trenger penger. Det er ikke tid til å jobbe og skaffe seg relevant erfaring. Og med porsjonsvis studielån slipper man å ta så mye ansvar for de pengene man får utbetalt.

Tanken bak stortingsmeldingen

Gjør din plikt – Krev din rett er sikkert god. Det finnes studenter som trenger et spark bak for å jobbe mer. Men når effektiviteten gjør sitt inntog, er det mye som kan gå tapt.

Studentene er en av de få samfunnsgruppene som fremdeles har tid til å bruke mer enn to timer i uka på frivillig arbeid og tidkrevende kantinedebatter. Mye viktig erfaring vil gå tapt dersom studenter ikke lenger kan ta seg tid til frivillig eller lønnet arbeid. Stresset og jaget etter grader og beståtte eksamener vil i verste fall drepe samfunnsengasjementet.

Får ikke studenten lenger tid til å tenke og reflektere, kan samfunnet risikere at universitetene ender opp med å produsere fagidioter: Unge mennesker med for dårlig tid til å gjøre seg opp egne, velbegrunnede meninger eller ta kritisk stilling til oppleste og vedtatte fasitsvar.

Med for mye rett og plikt innen høyere utdanning blir det mindre tid til selvstendig tenkning og samfunnsengasjement. Og det kan ikke all verdens effektivitet veie opp for.