Praktikant-eliten

FNs praktikantordning har vært i hardt vær i høst. Det hele begynte med historien om 22 år gamle David Hyde fra New Zealand som sov i telt i Genève. Som ulønnet FN-praktikant i den svindyre sveitsiske storbyen hadde han ikke råd til annet. Over hele Europa florerte artikler om studentpraktikanten som vasket håret i termosen, før han troppet opp på FN-kontoret iført dress og slips. Historien sjokkerte, utnytting av gratisarbeidende studenter virket veldig utypisk FN. Verden fikk stor sympati med stakkars Hyde – inntil det ble klart at det hele var et nøye planlagt mediestunt. FN var rasende, og Hyde måtte gå.

Iscenesatt eller ei, Hyde klarte å skape blest om en ordning som er problematisk. Historien fikk praktikanter overalt i FN til å strømme til gatene i protest. I midten av september nådde ropene helt frem til dørterskelen til Sekretariatets kontorer i New York. Beskjeden til generalsekretær Ban Ki Moon var klinkende klar: Betal oss, eller betal prisen for et urettferdig system. FN svarer at Bans hender er bundet av en resolusjon fra 1997, da medlemstatene bestemte at FN ikke skal lønne såkalte ikke-ansatte. Ja vel. Men regler kan endres, og FN har forandret seg siden da. Blant annet har man sett en voldsom vekst i andelen praktikanter. I 2014 var hele 4 018 av FNs 44 000 ansatte ulønnede praktikanter – nesten 10 prosent!

FNs praktikantplasser er et viktig springbrett til senere jobb i organisasjonen. Men når praktikantene ikke får betaling, blir ordningen forbeholdt de få- de med penger. FN gjorde det klart for Hyde at det forventes at praktikantene selv kan finansiere levekostnader. Det sperrer mange ute. Til tross for at FN skal representere hele verden, var 43 prosent av 2007-praktikantene fra europeiske land, ifølge en artikkel i The Guardian. At Europas studenter er så overlegent briljante alle andre at de kaprer brorparten av de prestisjetunge praktikantplassene er vanskelig å tro.

Og FN er ikke alene. Av de store, internasjonale organisasjonene er EU versting nummer to. Over halvparten av drøyt 8000 praktikantplasser ved EUs kontorer er ubetalte, ifølge tall fra interesseorganisasjonen Brussels Interns NGO. Denne høsten fikk ringvirkningene fra Sveits dem til å samle seg i såkalte «sandwich-demonstrasjoner» – oppkalt etter den eneste kantinematen Brussel-praktikantene har råd til.

Praktikantene er sinte, og med god grunn – de jobber steinhardt, helt gratis. Men problemet er ikke at praktikanter har dårlig råd. Problemet oppstår når stillingene – her i to av verdens største og mektigste internasjonale organisasjoner (!) – forbeholdes de rike. Slikt skaper klasseskiller. I disse dager lyser Utenriksdepartementet (UD) ut sine praktikantstillinger. UD er her blant de beste i klassen, men bare fordi de faktisk betaler sine praktikanter noe. Stipendet studentene får er likevel så lavt at det kan – og bør – stilles spørsmål om det stenger ute de som ikke har en sparekonto å forsyne seg av. Regjeringen bør passe på at elitismen som gjennomsyrer praktikantsystemet i FN og EU ikke får grep om UD.

Alle kan ikke være praktikant i FN og EU, men det er i alle fall ikke pengene som skal avgjøre hvem som får gå «snarveien» inn. Ikke bare står FN og EU i fare for å nekte seg selv de største talentene, men nekter oss organisasjoner som ikke har det som trengs for å skape en bedre verden. For, som Hyde sa: Slik systemet er nå, legger FN grunnlaget for at neste generasjon blir enda mer ulik enn i dag. Skal verdens ulikhetsproblemer bekjempes, bør FN starte med seg selv.