Prøv lykken med Trond

Regjeringen legger også frem andre tiltak mot boligkrisa: Nye utleieboliger for vanskeligstilte, mer penger til Husbanken og flere tomter til studentboliger i Oslo.

Til og med Norsk studentunions leder Ine Saxvik er fornøyd med boligsatsingen. NSU har faktisk fått de boligene de ba om i budsjettet. Regjeringen setter også inn tre milliarder ekstra kroner på et eget fond for forskning og utvikling. Totalkapitalen blir dermed sju milliarder kroner, og avkastningen går blant annet til forskning ved universitetene. Takk skal du ha, utdanningsminister Trond Giske!

Men det Giske gir med den ene hånden tar han inn med den andre. Universitetene får smake sparekniven i budsjettet. Ministeren begrunner det med at studenttallet går ned. Regjeringen regner at én student mindre er 30 000 kroner spart. Universitetet i Oslo skal få 494 studenter mindre, hvilket skulle gi en innsparing på 14,8 millioner kroner.

Universitetet har imidlertid beregnet budsjettkuttet til 58,5 millioner, inkludert ekstrabevilgninger til forskning – nesten fire ganger så mye som kuttet i studenttall skulle tilsi. Giske bekrefter ikke dette tallet, og har ikke gjort noe forsøk på å forsvare det. Han visste faktisk ikke hva det reelle budsjettkuttet var da regjeringen la frem budsjettforslaget. Tør vi anbefale Giske et grunnkurs i matematikk? Det noe surrealistisk over en statsråd som ikke vet hva budsjettet hans egentlig innebærer.

Trond Giske har etter sigende vært universitetsstudent, men han må ha sovet seg igjennom logikkdelen på ex.phil. Utdanningsministerens resonnementer på pressekonferansen sist onsdag må betegnes som norgesrekord i sirkelargumentasjon.

Giske hevder nemlig at Universitetet kan spare penger på omstilling, samtidig som det kuttes i midlene som nettopp skulle hjelpe Universitetet med denne omstillingen.

Hvor mye penger de kan spare eller hvordan, vet Giske heller ikke. Men spares skal det, for når Trond Giske sier at han er overbevist om at Universitetet har et «innsparingspotensial» – ja, da må Universitetet finne et innsparingspotensial.

Det blir heller ikke mer penger å få fra Lånekassen neste år. Ministeren vil vente på behandlingen av ikke mindre enn tre forskjellige utredninger før han foreslår endringer i studiefinansieringen. Det er i og for seg en god idé å vente på utredningene slik at ting kan ses i sammenheng og planlegges skikkelig. Slik kan man unngå at regler, bevilgninger og rammevilkår endres fra år til år til av et ugjennomtrengelig lappeteppe av vedtak. Men de siste årene har vi sett at politikerne ikke bruker utredningene som et hjelpemiddel til å drive politikk, men som en unnskyldning for å slippe å gjøre det. Vi har ikke tall på de gangene Universitas har kontaktet en statsråd, og hvor svaret er at dette vil han ikke si noe om, fordi han venter på en utredning om saken.

Enkelte ting trenger slett ikke å utredes. Man trenger ikke noe langstidsarbeidende utvalg for å fastslå at pengene fra Lånekassen ikke rekker til å bo i de største byene. Og man trenger ikke noen utredning for å vedta å øke støtten gjennom Lånekassen. Det holder å vedta å bevilge pengene.

Forskningsfondet er en god idé for å sikre stabilitet mot politikeres luner. Ved å sette en pott penger i et fond og la dem forrente seg, sikres pengene til forskning litt bedre enn når de er avhengige av bevilgninger fra år til år. Hva med et universitetsfond? Et lånekassefond? Eller et studentboligfond?