Anders N. Kvammen

Rå maktutøvelse

Uka før Clemet går av, sikrer hun seg innflytelse over universitetsstyret fram til neste stortingsvalg.

Publisert Sist oppdatert

Tidligere i sommer kastet utdanningsminister Kristin Clemet (H) ut LO-leder Gerd-Liv Valla og næringslivsleder Jens P. Heyerdahl fra styret ved Norges Handelshøyskole. Inn i stedet kom blant annet høyrepolitikeren Oddvar Nilsen. Dette til tross for at skolen selv ønsket å beholde de to kjente arbeiderpartifolkene som styremedlemmer. Også i Bergen og Tromsø overså Clemet universitetets egne forslag om eksterne styrerepresentanter og bestemte selv hvem disse skulle være.

Dagbladet skrev på lederplass at Clemet hadde overstyrt institusjonene. Rolf Reikvam (SV), leder av Stortingets utdanningskomité, lurte på om hevn var motiv for Clemets behandling av institusjonenes styrer. Også Klassekampen-journalist Alfred Fidjestøl og dekanus Alf Erling Risa ved Universitetet i Bergen var blant dem som kritiserte Clemet for å fylle inn egne folk i universitets- og høgskolesektoren.

Styret ved Universitetet i Oslo (UiO) har elleve medlemmer. Fire av dem er eksterne og skal representere samfunnets røst i et styre som blant annet bestemmer over hva slags utdannelse UiO skal tilby, hvor vanskelig det skal være å komme inn, eller hva slags forskning det skal satses på. I høst skal det oppnevnes nye eksterne representanter i UiO-styret.

- Når institusjonens ønskeliste innholder for sterke innslag av sosialdemokrater, har Clemet en lei tendens til å se blått

Men UiOs forslagskomité har ikke klart å samle seg om en liste med forslag. Hovedgrunnen var at styremedlem i Norsk Tjenestemannslag ved UiO, Ulrik Sverdrup, kritiserte de andre for å favorisere en liste med for mange næringslivsfolk. Men en slik liste er kanskje ikke så dum om målet er å ha størst mulig gjennomslagskraft hos ministeren. Clemet har som utdanningsminister rett og lov til å sette inn egne folk om hun ikke er fornøyd med kandidatene. Når institusjonens ønskeliste inneholder for sterke innslag av sosialdemokrater, har Clemet en lei tendens til å se blått. Det kan i så fall hjelpe henne om UiO gir henne mange liberale og reformvennlige kandidater å velge mellom.

At Clemet velger å oppnevne eksterne styrerepresentanter ved UiO bare uka før hun går av, er neppe tilfeldig. Clemet er ferdig som utdanningsminister for denne gang. Men uavhengig av det kommende regjeringsskiftet er hun i høyeste grad i ferd med å legge premisser for hvordan Universitetet skal styres de neste fire åra. Mange av oss er redde for at Clemet igjen skal utnytte denne maktposisjonen.

Studentparlamentet ved UiO vedtok nylig at de vil redusere den eksterne representasjonen i universitetsstyret fra fire til to medlemmer, slik at politikere ikke lenger skal kunne falle for fristelsen til å misbruke makt i denne utnevnelsesprosessen. Det er et godt poeng.

Powered by Labrador CMS