Skolepengene kommer

Universitas skrev forrige uke at over 80 prosent av befolkningen sier nei til skolepenger ved offentlige universiteter og høgskoler. Det er bra, men må ikke bli noen sovepute. I løpet av de to siste årene har skolepengene også kommet til våre naboland – Danmark, Sverige og Finland – og det er naivt å tro at spørsmålet ikke havner på dagsorden i Norge.

I resten av Norden er skolepenger først blitt innført for studenter fra land utenfor EØS-området. Dette påpekte også Kristin Clemet, da hun mot slutten av sin statsrådperiode ble spurt om hva som skal til for at skolepengedebatten også kommer til Norge. Clemet trakk særlig fram høgskoler som spekulerer i å ta inn utenlandske studenter – primært fra Russland og Kina – til studier de ellers ikke får nok søkere til, for dermed å opprettholde offentlig finansiering av disse studiene.

Universitetet i Oslo behandlet nylig sin praksis i forhold til denne gruppen studenter. Foreløpig vil ikke UiO innføre noen studieavgift for disse studentene, men det er utvilsomt krefter i vårt samfunn som ivrer for å innføre skolepenger også i Norge. I forbindelse med en rapport fra den liberale tankesmien CIVITA framlagt i forrige uke, tok for eksempel professor Kai A. Olsen til orde for å innføre studieavgifter i Norge – også for norske studenter.

Du tenker kanskje at skolepenger ikke er en aktuell problemstilling så lenge vi har en rød-grønn regjering. Det samme tenkte studentene i Sverige, der regjeringskonstellasjonen ligner mye på vår. 30. januar konkluderte en offentlig utredning med at svenske universiteter og høgskoler bør få anledning til å ta skolepenger fra studenter fra land utenfor EØS-området.

Ja vel, tenker du kanskje, men dette er vel ikke noen stor trussel så lenge skolepengene bare innføres for denne ene gruppen studenter? Problemet er at skolepenger er et dypt prinsipielt politisk spørsmål. I Sverige snudde flertallet i det sosialdemokratiske partiet 180 grader: Fra en dypt fundert prinsipiell motstand, til å innta en helt annen fleksibel tilnærming. Dette er en svært farlig utvikling. Har man først tapt den prinsipielle debatten, er det bare et spørsmål om tid før det blir allment akseptert også å ta skolepenger fra andre studenter.

Det er derfor viktig at studentpolitikere og andre skolepengemotstandere ruster opp til debatten som er nødt til å komme. Man må få slutt på praksisen der enkelte høgskoler spekulerer i å importere utenlandske studenter for å opprettholde studier de ellers ikke får søkere til, og det må utarbeides bred prinsipiell argumentasjon for hvorfor heller ikke studenter utenfor EØS-området bør betale skolepenger ved norske universiteter og høgskoler. Tillater vi skolepengeepidemien å infisere én kroppsdel, går det ikke lenge før hele kroppen er smittet.