Skummel stillhet

Forhandlingene er i gang og USA er på hugget. De har levert sine krav til hvordan den nye handelsavtalen (GATS) kan skape friere handel på verdens utdanningsmarkeder. De neste årene vil høyere utdanning bli en av USAs største eksportartikler.

Gjør det noe om vi får en filial av Uncle Sam University på Karl Johan? Dagens GATS-avtale gjør det mulig å starte en slik skole allerede i dag. Om norske myndigheter synes skolen har høy nok kvalitet, kan den kanskje til og med få eksamensrett slik at studentene kan få støtte fra Statens lånekasse. Så langt bare fint: Vi studenter får mer å velge mellom.

Problemet begynner den dagen Norge stiller nye og dyrere kvalitetskrav til undervisningen for skoler som vil beholde eksamensretten. Hva om USA saksøker Norge og krever erstatning på vegne av Uncle Sams aksjonærer?

Noe lignende skjedde da Canada vedtok strengere miljøkrav. I ly av den amerikanske frihandelsavtalen krevde USA erstatning til amerikanskeide bedrifter som fikk høyere utgifter på grunn av miljøkravene. Det har vært et press for å få inn liknende regler i GATS-avtalen og slike regler kan få konsekvenser også for høyere utdanning.

Hva om en finner ut at subsidiene til norske universiteter skaper konkurranse om studentene på ulike vilkår? WTO-sekretariatet beroliger med en paragraf som fastslår at offentlige tjenester, som utdanning, står utenfor konkurransereglene i avtalen. Men det samme sekretariatet innrømmet forrige måned at en presisering at avtalen kan være nyttig. Paragrafen kan nemlig tolkes som at unntaket for offentlige tjenester bare gjelder når de offentlige ikke konkurrer med private.

Gjør det noe om GATS-avtalen gir bedre rettigheter for private skoler i Norge? Australia har i følge en fersk forskningsrapport erfart at standarden senkes for at flere kan bestå den eksamenen de har betalt for. Kan nivåsenkning bli konsekvensene også hos oss? Og hvem skal tilby de utdanningene som ikke er lønnsomme?

Norge er i ferd med å gjennomføre en stor reform av høyere utdanning. Først med utvalgsarbeide og utredninger der en sjekker at alle berørte parter er representert. Deretter høringsuttalelser, avisdebatt og akkurat nå tautrekking på Stortinget. Hva om det viser seg at den reformen en til slutt blir enige om er ulovlig i følge WTO-domstolen, fordi reglene virker konkurransevridende?

Det er ikke sikkert flere private universiteter og mindre offentlig handlefrihet blir følgene av GATS-avtalen. Det er heller ikke sikkert at alle vil sørge om det blir konsekvensene. Poenget er at det bør diskuteres. Og GATS-avtalen er ikke et særlig hett tema i Norge.

Utdanningsminister Trond Giske holdt seminar om «Utdanning som handelsvare». Stig Klingset i utdanningsdepartementet snakket om GATS-forhandlingene. I debatten som avsluttet dagen var det ikke ett eneste spørsmål til denne delen av programmet; hverken fra rektorer, studentpolitikere eller Universets- og Høgskolerådet. Ville vi godtatt at universitetsøkonomi var temaet og at Utdanningsdepartementet fikk levere sin virkelighetsbeskrivelse uimotsagt?

Utenriksdepartementet (UD) mener de har gjort sitt beste for å spre informasjon gjennom møter og egen internettside. Det holder ikke. Når politikere og departement har noe de vil si, nøyer de seg ikke med å legge det ut på hjemmesiden. UD må rett og slett kommunisere bedre om GATS-avtalen skal bli et tema utenfor departementskontorene. Politikerne må ut på pressekonferanse og forhandlingsforslagene må ut på vanlige høringsrunder.

Tiden for påvirkning er fra nå og de to årene forhandlingene varer. Alle land kan komme med nye forslag underveis.

Hvem skal sjekke konsekvensen av forslagene for høyere utdanning? Hvem passer på at Norge ikke hestehandler bort friheten til å føre egen utdanningspolitikk mot utvidet markedsadgang for eksport av fisk, uten at det i det minste blir diskutert?

Det kan være lurt å vurdere konsekvensene på forhånd, for eksempel ved å tegne opp ulike scenarier. Gi rom for de kritiske stemmene, før de får sjansen til å si: Hva var det jeg sa.