Smålig, Atalt, Trangsynt, Sjofelt (SATS)

Brudd på EØS-avtalen! Konkurransevridende atferd! Kryssubsidiering! Urettferdig! Det at studentsamskipnader tjener penger på treningskort solgt til ikke-studenter, og bruker overskuddet til å holde prisen på studenttreningskort nede, har tydeligvis skremt vannet av de private aktørene. SATS Norge frykter intet mindre enn at det totale treningstilbudet i samfunnet blir svekket som følge av nevnte praksis. Vi får håpe det europeiske overvåkningsorganet ESA påfører dem et sviende nederlag i den pågående klagesaken, så de holder kjeft, og vi beholder lave priser på treningskortene våre i Studentidretten.

Det er gått fire år siden treningssenterbransjen, med SATS og Elixia i bresjen, klaget Studentsamskipnaden i Bergen inn for ESA. Problemet med klagen er at de illsinte påstandene ikke slår beina under samskipnadenes regnestykke. Utregningene til Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) viser at selvkostpris for en bruker er i overkant av 1600 kroner. Subsidiering for studentbrukerne gjør at man kan tilby en vesentlig lavere pris, ned til 650 kroner, mens ikke-studerende betaler 2100 kroner – et solid påslag som gjør at ytterligere studentsubsidiering er mulig. Å subsidiere ikke-studenter er åpenbart ikke interessant for en studentvelferdsprodusent. Men dersom treningsbransjen får gehør for prinsippet om at bare studenter skal få lov til å trene hos studentsamskipnader, må vi studenter betale for følgene.

For at treningsbransjens krav skal bli tatt på alvor, må de først komme opp med noen troverdige argumenter for at samskipnadenes utregningsmodeller er gale. Dermed må de også forklare hvorfor deres egne priser er så høye som de er. Forklaringen er delvis at SATS og SiO sitt treningstilbud er ganske forskjellige. Et annet hint er at private treningssentre, i motsetning til studentsamskipnadene, driver med mål om profitt. God profitt. Når man legger til at SiO selger så lite som 1500 treningskort til eksterne per semester, blir det parodisk å snakke om at dette er konkurransevridende. Disse 1500 «tapte» brukerne utgjør et piss i havet i budsjettene til de store treningssentrene. For Studentidretten utgjør de en viktig inntektskilde som holder prisen på studentkort nede. Når SATS krever at kun studenter skal få trene hos Studentidretten, er det nærliggende å mistenke dem for å ha en skjult agenda. For dersom den beskjedne gruppen med eksterne kastes på dør, vil nemlig konsekvensen være at de nærmere 15 000 studentbrukerne vil måtte betale flere hundre kroner mer for sine treningskort. Når de private tilbyderne ikke vil senke egne priser for å konkurrere, er det kanskje lettere å sørge for at prisen går opp hos naboen?

ESA burde ikke trenge mer tid på å forkaste klagen fra treningssenterbransjen. Og vi studenter burde ikke trenge å betale mer for tilbudet vårt. Hvis studentsamskipnadene taper denne saken, kan man lure på hva som blir det neste. Klager over at kantinene selger Dagens til andre enn studenter?