Språket tråkkes på

En økonomisk krise på Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS) får nå konsekvenser. Underskuddet for 2006 var på 6,9 millioner. Følgene blir færre stillinger enn ledige årsverk og generelt færre emner som studentene kan søke på.

Det er beregnet at 11, 8 årsverk kommer til å bli ledige mellom 2007-2010, men det vil bare bli utlyst fem, mest sannsynlig innen spansk, engelsk, russisk, allmenn litteraturvitenskap og et felt som ikke er bestemt ennå. Likevel er det et akutt behov for ansatte både innen nevnte fag, men også innen latinamerikansk områdekunnskap, tysk litteratur, italiensk litteratur, britisk kulturkunnskap, tysk og fransk språk. Det har også vært en debatt om nedleggelsen av italiensk, russisk og bulgarsk, selv om dette har blitt avkreftet av instituttledelsen.

Hvis universitetet ikke har ressurser til å ansette noen til å undervise i italiensk om tre år, blir Universitetet i Oslo det eneste hovedstadsuniversitetet i Europa som ikke tilbyr italienskstudier. Da må studentene dra til Bergen eller til utlandet for å lære et av de store, europeiske språkene.

Hvor sitter pengene som kan redde fagene våre? ILOS er ikke det eneste fakultetet som tilbyr språkstudier, Institutt for kulturstudier og orientalske språk (IKOS) tilbyr for eksempel arabisk og kinesisk, men til gjengjeld underviser ILOS i hele 26 språkfag, som er flere enn noe annet institutt. Og inntekten per studiepoeng fra Kunnskapsdepartementet har ført til at språk, som er et seminarromsfag, taper mot fag der en ansatt kan forelese for hundrevis av studenter. Alle skjønner at det krever mer tilbakemelding og dermed større undervisningsutgifter å lære språk. Alle utenom Kunnskapsdepartementet, tydeligvis.

I tillegg er det mange småfag på ILOS, for eksempel polsk, med få elever per ansatt, hvilket gjør finansieringen laber. Hvem kan redde fagene våre? I alle fall ikke incentivmodellen i Kvalitetsreformen, der halvparten av pengene kommer fra sentralt hold og halvparten må inntjenes på stor studentgjennomstrømning og publisering av forskning. Med små fag og dyre undervisningsmetoder, blir ILOS en økonomisk taper. I tillegg til at de ansatte ikke får tid til å forske på grunn av underbemanning!

I et land der dårlig språkbeherskelse øker i grunnskolen er det trist at kvalitet og bredde må gi etter for pengespørsmål på universitetet. Og hvis jeg ikke husker feil: Var ikke Norge et av verdens rikeste land? Og likevel kan vi miste muligheten til å lære fag som er en selvfølge i andre land?

Humanistiske idealer er ikke noe man kan måle i kroner og øre. Men må alt kunne måles for å ha en verdi? Språk, historie og litteratur er nøkler til vår kultur, det er fag som lærer en å tenke kritisk. Når samfunnet ikke prioriterer dannelsen av den kritiske borger, kan man begynne å lure hvilke verdier som har fått regjere. Hvem kan redde fagene våre? Øystein Djupedal kunne brukt sin makt til å verne om kunnskapen. Og hvor ble det av rektor Geir Ellingsruds reformkritiske linje? Og studenter, hvorfor ikke snakke høyere? Det er også dere det går utover.