Student togranet

– Dette var bittert. Først blir jeg ranet for reisepengene min og så dette. Jeg er målløs, sier studenten som var på vei hjem fra Lånekassen da han ble ranet i et smug ved Jernbanetorget i forrige uke. Han kom uskadd unna hendelsen, men ble frastjålet store deler av studielånet sitt.

– Lånekassen hadde akkurat gitt meg økning i studielånet som jeg hadde vekslet inn i grønne og hvite avganger. Det var disse jeg hadde i lomma når togselskapet dukket opp. Det blåste hardt i en fløyte og så temmelig desperat ut. Jeg turte ikke annet enn å gi fra meg avgangene, sier han til Universitas.

I følge kilder Universitas har snakket med er togselskapet en gammel venn av studenten. Etter at togselskapet den siste tiden heller har prioritert eldre og mer kortsiktige vennskap skal imidlertid forholdet mellom de to ha blitt forverret.

Togselskapet kommer fra den lutfattige og utarmede kollektivfamilien og har et rulleblad langt som Dovrebanen. En periode hadde selskapet mange venner. Det stod for gamle og norske verdier, pålitelighet og omgjengelighet. Når det fikk folk på besøk spanderte det kaffe.

Så havnet kollektivfamilien på økonomisk villspor og likhet med sin lillebror t-baneselskapet ble togselskapet sviktet av sine forsørgere.

– Vi har mange å brødfø. Dessuten sparer vi penger til våre barnebarn, sier togselskapets forsørgere.

Omsorgssvikten har tydelig gått inn på togselskapet. Tidligere venner kan fortelle om et selskap som stadig oftere kom for sent til avtaler, hvis det kom i det hele tatt. Det hadde dessuten den siste tiden vist seg å være gjerrig på både kaffe og penger.

Togselskapet fikk en ny og rikere omgangskrets med usunne private interesser. Til tross for den labre økonomiske situasjonen satt togselskapet sin Signatur på stadig dyrere kjøpskontrakter for å imponere sine rike venner. Kjøpene var imidlertid kvalmende dårlige. Togselskapet kjøpte katta i sekken og lommepengene krympet ytterligere. Til slutt var det ingen vei utenom sparekniven.

Studenten har sine teorier for at akkurat han ble ranet.

– Jeg må forbi togselskapet hver gang jeg skal hjem. Sånn sett er jeg et lett offer, sier han.

Utsagn fra togselskapet selv langt på vei bekrefter mistanken om at valget av offer ikke var tilfeldig.

– Jeg har rikere venner som legger igjen mer penger når de er på besøk. Jeg må ofre noen, sier togselskapet til Universitas.

Studenten reagerer med sinne på utsagnet.

– Det er godt mulig. Men når jeg blir eldre og resurssterk må ikke selskapet komme til meg og spørre om penger. Da har toget gått, sier studenten.

Kort tid etter hendelsen forrige uke ble togselskapet pågrepet og saken skal nå opp for studentretten. Siktet for ran og tillitsbrudd kan selskapet straffes med boikott på livstid. Selskapet nekter selv all straffskyld.

– Vi har ikke ranet noen. Vi har bare lånt pengene. Hvis studenten ber om pengene god tid i forveien, skal han få dem tilbake, sier togselskapet.

– Renspikket vrøvl. Togselskapet har aldri spurt meg om å låne penger. Dessuten har jeg dårlig nok råd fra før. I såfall kunne de ha

lånt penger fra noen med bedre råd? spør studenten.

Han ser mørkt på fremtiden til vennskapet mellom de to.

– Jeg har andre venner med flere kvaliteter enn togselskapet. Likevel har jeg vært tålmodig og holdt ut. Nå er tålmodigheten min slutt.