Svak, men smart

Selv om du er student, er det stor sannsynlighet for at du tilhører de 92 prosentene av befolkningen som ikke aner hvem Tora Aasland er. Til opplysning: Hun er minister for forskning og høyere utdanning.

I de siste ukene har de få som vet hvem hun er ikke hatt mye positivt å si om hennes siste stortingsmelding, om internasjonalisering av utdanning. De nasjonale studentorganisasjonene mener det er en festtale uten konkret innhold eller lovnader om penger. ANSA, interesseorganisasjonen for norske utenlandsstudenter, mener den nedprioriterer helgradsstudenter, blant annet fordi Aasland ikke vil gi Lånekasse-støtte til utdanning som ikke er på nivå med norsk høyere utdanning, eksempelvis førsteåret på bachelorgraden i USA.

Det er klart at hun gjerne skulle ha kunnet love penger til alt og alle. Dessverre har hennes manglende synlighet den uheldige konsekvens at det blir vanskeligere å få gjennomslag for hennes kampsaker internt i Regjeringen.

Men det er en tid for alt. Stortingsmeldinger er ikke det samme som budsjettforhandlinger, og fram til statsbudsjettet kommer, er det verdt å merke seg hva slags politikk statsråden ønsker å bedrive. Aasland vil utarbeide en slags Michelin-guide for utenlandske universiteter. Studenter som velger gode studiesteder, skal komme bedre ut av det økonomisk enn de som velger å studere ved mindre gode læresteder.

Det er et meget godt forslag. I fjor var det rundt 19 000 norske studenter i utlandet. I overkant av 200 studerte ved et av de 25 øverste på Times-rangeringen av de beste universitetene i verden. Slik Aasland selv har påpekt, er det ikke de samme kvalitetskriteriene som bør ligge til grunn for hennes liste, men tallenes tale er allikevel klar: Norske studenter trekkes i altfor liten grad mot de virkelige gode utenlandske utdanningene. Det er et større problem enn at det samlede antallet utenlandsstudenter synker.

I dag er det slik at det er mye mer økonomisk gunstig å utveksle til et middelmådig universitet som har Erasmus-avtale med institusjonen man utveksler fra, enn et toppuniversitet uten lignende avtaler. Aaslands Michelin-guide vil gjøre det klinkende klart at den norske stat foretrekker studenter som drar for å lære noe, ikke bare få et halvt års avbrekk fra studiene. Selv om ANSA er lunkne til forslaget, er det god grunn til å tro at en slik ordning, der man får vesentlig mer stipend for å studere ved gode læresteder, vil få betydelige konsekvenser for norske studenters reisevaner, uavhengig av om de er helgrads- eller delgradstudenter i utlandet. Studenter er som folk flest: Vi drar dit det er penger å hente.

Den store utfordringen til Aasland blir naturligvis å sørge for at ekstrastipender til studenter ved gode utenlandske utdanninger ikke suger penger fra andre sårt tiltrengte satsninger innen høyere utdanning. For noen uker siden kom nyheten om at flere velgere ønsker satsning på høyere utdanning enn på veibygging. Det er altså et svært godt politisk klima for Aasland for tiden, og det bør utnyttes når dragkampen om statsbudsjettet internt i Regjeringen står på sitt steileste. La oss bare håpe at Jens og Kristin hører på hva den smarte dama har å si.