Takk skal du ha, Anniken!

1. januar ble det forbudt å diskriminere funksjonshemmede i Norge. Alle offentlige bygg må nå tilrettelegges slik at de er tilgjengelige for alle uansett funksjonsevne, og Norges Handikapforbund har allerede anmeldt flere butikker på Karl Johan fordi det ikke er mulig å komme over dørstokkene deres med rullestol.

Det spørs om Lars Ødegård & co. ikke burde tatt seg en tur til universitetet også. Du skal ikke lete lenge for å finne automatiske døråpnere som ikke virker, trapper som eneste inngangsmulighet og dysfunksjonelle høyttaleranlegg i forelesningssaler. Det er selvfølgelig for dårlig, og medfører en betydelig byrde for studenter med nedsatt funksjonsevne. Det er likevel liten vits å anmelde UiO for brudd på den nye tilgjengelighetsloven. Til det har likestillingsminister Anniken Huitfeldt vært for defensiv.

Det likestillingsministeren nå har gitt oss, er egentlig en komplett virkningsløs lov for universitetets del. Loven har to momenter: For det første pålegges universitetet at alle nybygg skal tilfredsstille kravene til universell utforming. Det prinsippet har UiO, i likhet med alle større offentlige byggherrer, fulgt lenge før denne loven kom. Det har simpelthen blitt vanlig folkeskikk å bygge slik at alle får tilgang til bygget. Det andre momentet er at eksisterende bygg også skal oppgraderes til å bli allment tilgjengelige. Her ville UiO, med sine gamle, lite rullestolvennlige bygg virkelig havnet i trøbbel, hadde det ikke vært for at loven kommer uten tidsfrister for når byggene må være ferdig oppgradert. Dermed kan universitetene fortsette å ta museskritt framover mot å bli universelt utformet, og bruke den tiden de trenger.

For snart ett år siden fortalte teknisk direktør Frode Meinich til Universitas at det ville ta opptil 40 år før alle eksisterende bygg blir universelt utformet, dersom Kunnskapsdepartementet ikke bevilger øremerkede midler til dette formålet. Et vedlikeholdsetterslep på fire milliarder i tillegg til en generelt presset økonomisk situasjon gjør det umulig å gjennomføre en massiv satsning på tilgjengelighet for funksjonshemmede innenfor dagens budsjett. Hvis den nye loven hadde kommet med en konkret tidsfrist, la oss si ti år, for når oppgraderingen måtte ha vært ferdig, hadde det definitivt blitt fart på sakene. Da kunne ikke Kunnskapsdepartementet sittet og sett på at UiO ikke klarte å oppfylle loven i tide, men måtte for eksempel ha inngått en langsiktig økonomisk hjelpeavtale for å besørge at Norges viktigste universitetet virkelig ble tilgjengelig for alle. Det hadde sannelig vært på tide.

Riktignok finnes et lite håp om kjappere framgang. Om ett år kommer det en ny plan- og bygningslov som også berører universell utforming. Kommunalministeren har offentlig kommet med noen vage lovnader om at universiteter og skoler skal prioriteres først når det gjelder oppgradering av eksisterende bygg, så vi kan jo håpe. Det er imidlertid mye som kan skje før den tid – det er for eksempel stortingsvalg i mellomtiden. Dessuten kommer det da bare til å være 38 år til universitetet er universelt utformet uansett.