Tid for å svelge kameler

En litteraturstudent i Oslo og en sykepleierstudent på Nesna har ikke samme behov. Bør da én studentorganisasjon representere dem begge?

Publisert

Jeg har studert i både storbyer og i distriktet, og vet at man som student i ulike deler av landet har ulike behov. Norges to store studentorganisasjoner, Norsk Studentunion (NSU) og Studentenes Landsforbund (StL), er iferd med å slå seg sammen, og etter planen skal den nye gigantorganisasjonen tale alle Norges 200 000 studenters sak overfor myndigheter og makthavere fra 2010.

Med en kjempeorganisasjon som skal tale alle studenters sak, kan det ende med at ingen får sine interesser skikkelig ivaretatt.

Med en kjempeorganisasjon som skal tale alle studenters sak, kan det rett og slett ende med at ingen får sine interesser skikkelig ivaretatt, og at sakene som havner øverst på agendaen blir resultater av hestehandel og kompromisser. Flere studentboliger er en viktig sak for studentene i de store byene, men revnede likegyldig for de som studerer på små steder hvor det finnes boliger til nesten alle som vil ha. I Bodø fikk jeg studentbolig på dagen, mens jeg som student i Bergen, hvor dekningsgraden på studentboliger er på fattige 13 prosent, like godt kunne gi opp og komme meg ut på det private leiemarkedet først som sist. Dette er et av flere eksempler på at det kan være bedre at NSU fortsetter å representere studentene i de store byene, og StL tar seg av distriktene og de mindre institusjonene, med saker som vil gagne «sine» studenter som hjertesaker.

De siste årene har NSU og StL samarbeidet om en felles plattform med en smørbrødliste over saker de begge ønsker å arbeide for. Hvis denne listen er et forvarsel på hva vi kan vente oss av Ny Studentorganisasjon (NSO), som er det foreløpige navnet på den planlagte stororganisasjonen, lover det ikke godt. Som sin viktigste sak å arbeide for har de to organisasjonene de siste årene utpekt økte basisbevilgninger til utdanningsinstitusjonene. Det lukter kompromiss lang vei. Tradisjonelt sett har flere studentboliger vært NSUs fanesak, mens StL har ivret for økt studiefinansiering. Disse sakene har endt på vekselvis andre- og tredjeplass plass på listen. Det er flott med økte basisbevilgninger, men studentenes interesseorganisasjoner bør vitterlig ha saker som angår studentene direkte øverst på sin agenda.

Det ser imidlertid ut som om fusjonen kommer til å se dagens lys, 19 år etter at planen ble lansert for først gang. Sammenslåingen har utvilsomt fordeler, for eksempel vil den redusere driftskostnader betydelig, men det som er viktigst er selvsagt at studentenes interesser blir ivaretatt. Og det gjelder absolutt alle studenter. Dersom den nye gigantorganisasjonen skal fungere er det en forutsetning at det blir slutt på nest-best-løsninger.

I et fremtidig samarbeid må både tidligere NSUere og StLere forberede seg på å svelge noen kameler. I første omgang bør StLs gamle fanesak, økt studiefinansiering, avansere til førsteplass på arbeidslisten. Økt studiestøtte er en sak som har vært nærmest neglisjert de siste årene, og et skikkelig løft er på høy tid. Økt studielån er dessuten noe alle studenter, både litteraturstudenter i Oslo og sykepleierstudenter i Nesna, vil ha glede av.

Powered by Labrador CMS