Tilslørte SiO-penger

Hvordan Samskipnaden forvalter dine penger kan holdes hemmelig. Hva er det som er så viktig å skjule?

Publisert

Da jeg var liten pleide jeg å gjemme ting under madrassen. Pornoblader, øl og sigaretter lå pent dandert under lakenet. Ingen av tingene var ulovlige, men foreldrene mine ville mest sannsynlig ikke blitt særlig glad over hvordan jeg prioriterte å bruke sparepengene mine.

Studentmaten, studentlegen, studentbarnehagen og andre velferdstilbud er unndratt offentligheten. Dette gjelder samtlige studentsamskipnader i Norge.

Dette gir Samskipnaden (SiO) en mulighet til å skjule overfor studentene hvordan de forvalter pengene. Hvorvidt de utnytter dette vet jeg lite om, men hvis de har noe å skjule er det veldig greit å unngå offentligheten.

Lov om offentlighet i forvaltningen pålegger kommuner og statlige organer å føre en utførlig oversikt over all inngående og utgående post, med både navn på avsender, mottaker og hva saken gjelder. Dersom SiO hadde hatt en slik oversikt, ville det vært lettere for folk å holde seg orientert om hvordan pengene ble brukt.

SiO begrunner den manglende offentligheten med at deler av virksomheten er forretningsdrift, og derfor avhengig av å holde ting hemmelig ovenfor konkurrentene. Problemet blir når mesteparten av SiOs virksomhet er en blanding av butikk og velferd. Hva skal være det viktigste: De forretningsmessige hensyn, eller de demokratiske?

Det kan virke som SiO har glemt hvem som er deres egentlige eiere. Svaret ligger kanskje i det litt arrogante svaret til SiOs direktør Trond Bakke: «Studentene betaler 25 millioner av et budsjett på en halv milliard. Det er ikke en veldig stor andel.»

Det er lett å glemme seg i disse markedsliberalistiske tider, men SiO er blitt laget for og på grunn av Oslos studenter. Derfor tilhører samtlige av SiOs penger Oslos 40 000 studenter, og ikke Samskipnadens lederskap. Siden pengene er tiltenkt studentene, burde de også få muligheten til å se hvor de havner hen.

Selv oppfatter SiO seg som «ekstremt åpne», men flere saker den senere tiden kan tyde på det motsatte. En av de store nye velferdssatsingene til SiO er student.no. Inntil nå har Samskipnaden brukt nærmere fem millioner kroner på prosjektet. Investeringene har de finansiert med lån, da de anser prosjektet som en god investering. Resultatet er foreløpig katastrofalt; en uferdig internettside som ikke er brukervennlig.

Har ikke studentene rett til å vite hvorfor pengene deres blir håndtert på en så dårlig måte? Nei, sier studentparlamentsleder Anne Berit Grøtterud. Det kan virke som om hun syntes det er bra at studentene vet minst mulig om hvordan pengene våre blir forvaltet.

– Hvis Universitas hadde skrevet at SiO var skeptisk til student.no, kunne det fått konsekvenser for hele prosjektet, sier Grøtterud.

Hvis dette stemmer, så treffer hun spikeren på hodet. Hvis SiO virkelig var skeptiske til prosjektet, har ikke studentene da rett til å vite det når SiO gir helt andre signaler til studentpressen? Dette hadde kanskje gitt studentene muligheten å påvirke og mene noe om prosjektene de selv eier.

Norsk Presseforbund krever da også at Utdanningsdepartementet (KUF) skal åpne for at Offentlighetsloven skal gjelde samskipnadene. Dette reagerer KUF negativt på, og mener at demokratiet og kontrollhensyn er ivaretatt gjennom at studentene har flertall i samskipnadenes styre.

KUFs syn er mistenkelig lite demokratisk. Tenk deg en norsk statsminister som sier til pressen: «Nordmenn har ingen rett til å se hvor skattepengene deres går hen, det tar de folkevalgte seg av.»

Hensikten med Offentlighetsloven er å sikre vanlige folk mot maktmisbruk og byråkratisk ukultur. SiO mener åpenbart at det er viktigere å beskytte dem selv mot kritikk, og setter egne hensyn fremfor studentdemokratiet.

– Du vet du gjør noe galt om du vil at det skal skjules, pleide min mormor å si.

Powered by Labrador CMS