
Usosialt smutthull
Endelig en mulighet for å sende regningen for kvalitetsreformen direkte til studentene.
Styremøte på Universitetet i Oslo høsten 2005, dialog mellom rektor (R) og styrerepresentant (S):
S: Sjekk strykprosenten på pedagogikk, her trengs et ekstra seminar!
R: Sorry, mangler penger.
S: Kan ikke studentene betale litt selv, da?
R: Skolepenger, er det lov?
S: Det er iallfall ikke forbudt, universitetsloven som ble vedtatt i fjor sier at vi «bare kan kreve egenbetaling fra studenter i den utstrekning virksomheten ikke er fullfinansiert av staten»
R: Godt poeng, denne utdanningen vil jo per definisjon ikke være «fullfinansiert» lenger når vi innfører et seminar staten ikke har bevilget penger til.
S: Nettopp, og myndighetene vil neppe nekte oss å skaffe litt ekstra penger selv. Så kan utdanningsministeren spare budsjettkroner til antimobbekampanje på BI.
Dialogen over er fremtidsfantasi, men lovsitatet er hentet fra det regjeringsoppnevnte Ryssdalutvalgets forslag til ny lov for universiteter og høgskoler. I pressen er flertallet i utvalget nøye med å understreke at målet deres ikke er å innføre mer skolepenger i høyere utdanning. Nei vel, men hva er vitsen med å lage en lov med et smutthull for studieavgift da?
Det lure med denne lovteksten er at politikerne slipper å ta ansvar for å innføre studieavgifter, de bare lager en åpning og så får universitetsstyrene avgjøre. Om politikerne holder fast på kvalitetsreformkravet om mer oppfølging av studentene, men ikke sender pengene som kreves er det lett å gjette hva styret velger.
Jeg foretrekker alternativet fra mindretallet i utvalget: De vil forby statlige universiteter og høgskoler å ta betaling fra vanlige studenter.
Nå er ikke gratis studieplass en selvfølge: I USA starter for eksempel foreldrene tidlig å spare til ungenes utdannelse, de foreldrene som har råd vel å merke ...
Norge er det i-landet der størst andel av de unge tar høyere utdanning. Barn av innvandrere tar nesten like ofte høyere utdanning som resten av befolkningen. Slike fakta skyldes kanskje at studieplass her i landet ikke krever at foreldrene har spart opp skolepenger.
For samfunnet kan jeg knapt tenke meg en dårligere mekanisme for å velge ut hvem som skal bli morgendagens studenter enn en skolepengeavgift som virker mer skremmende jo mindre bankkonto foreldrene har. Det måtte i så fall være deltakerlisten til juniormesterskapet på Bogstad golfklubb.
Konsekvensen av studieavgift kan både bli at færre tar seg råd til å studere og mer fokus på om utdanningen du tar vil lønne seg. Det vil gjøre det enda vanskeligere å skaffe kvalifisert arbeidskraft for dem med trange budsjetter; enten det er frivillige organisasjoner som jakter på medarbeidere, videregående skoler som søker mattelærere eller universiteter på foreleserjakt. Vel, sistnevnes pengeproblem kan jo løses ved med et nytt hopp i studieavgiften.