Ut av kunnskapet!

– Vi e tross aillt bæst, var kommentaren fra Rosenborgtrener Nils Arne Eggen etter et sviende trøndertap. At poengtabellen viste noe annet var bare en irriterende faktafeil. Eggen selv visste jo hvem som var best på fotballbanen.

Det virker som om mange Universitetets forskere tenker litt på samme måte: Vi vet tross alt best. Derfor trenger en ikke ta til motmæle når kommunikasjonsrådgiver Hans Geelmuyden anklager Universitetet for å «råtne på rot» og «ikke være best på noen ting». Eller når Carl i Hagen sprer sine teorier om økonomi og kriminelle innvandrere. En kan smile av det til kollegaene i gangen, men få forskere ser grunn til å protestere offentlig mot synspunkter som åpenbart er på jordet.

Følgene er at Hagens og Geelmuydens synspunkter blir sannheter hos avislesere og TVseere. Derfor er det forskerens sure formidlingsplikt å be om ordet.

De fleste forskere er imøtekommende nok når du først finner dem. De tar seg tid til å prate eller viser videre til kolleger som vet mer. Men jeg savner initiativ. Ring avisa når en politiker uttaler seg skråsikkert og feilaktig om ditt forskningsfelt.

Kjære forsker, bli i det minste lettere å finne. Kompetansekataloger på nettet er en god ide. Tast inn et ord og få opp navnet på de forskerne som kan noe om for eksempel tvangsekteskap eller nasjonalisme. Kompetasekataloger er et bra middel mot journalistenes tendens til å resikulere de samme forskerne. Det er et problem at journalister som skal ha meninger om muslimer alt for lett ringer gamle travere som Kari Vogt, mens Thomas Hylland Eriksen kontaktes for å kommentere nasjonalisme, tidspress og Mauritius. Universitetet jobber med å lage en katalog for hele institusjonen, det har de gjort en stund. Kanskje blir den klar i år. Be Universitetet raske på.

Den velbrukte medieviteren Martin Eide sier mange forskere skygger media fordi de føler seg brukt. Sitater klippes i filler og settes inn i en sammenheng der det ikke passer. I blant blir det direkte feil andre ganger mye krassere enn det forskeren føler seg klar til å stå inne for. Her fortjener journalistene en smekk. Selv om pressen ønsker konflikter og enkle svar får en ikke skremme forskerne slik at det til slutt bare er de mest bombastiske som tør uttale seg.

Også akademia internt kan gjøre ting for å bli tryggere i møtet med journalister. Mediehåndteringskursene som Universitet holder får god respons spesielt blant unge forskere. Hva om noen av «kjendisprofessorene» lærte opp mindre medievante kolleger: Hvordan formulere deg slik at din egen vinkling går mest mulig uredigert gjennom desken? Hvordan opptre for å sikre seg best mulig kontroll med det som skrives? Hvordan presentere budskapet så enkelt at det også når frem til dem som leser tabloidavisene?

Konklusjon: Forsker vær lettere å finne og ta mer initiativ. Ta til motmæle mot Geelmyuden og Hagen som snakker om ting du mener de ikke har peiling på. Det holder ikke å lene seg tilbake i kontorstolen å vite best uten å dele kunnskapen med andre.

Uenig? Fortell meg hvor jeg tar feil!