Valggjesp

Flyvebladene er feid bort og plakatene henger løst på oppslagstavlene. Valget er over og som vanlig var oppslutningen laber. Hvor lenge skal vi overse det faktum at dette ikke fungerer? Det er altfor få stemmer bak hvert parlamentsmedlem til at de har et fnugg av mandat, og en leder uten disipler er ikke en leder, men en gnom som går seg en tur.

Vi trenger studentpolitikere. Vi trenger noen som står på barrikadene når studentene er en utsatt budsjettpost. Politikerne fortjener vår respekt, men også kritikk: I årets første Universitas kom det frem at fire av ti faste representanter i Studentparlamentet møtte opp på under halvparten av møtene. Partiene markerer seg kun de få dagene det er valg, studentene unnlater å stemme og representantene møter uansett ikke opp. Til alt overmål bedrives det intens valgkamp to-tre meter unna valgurnene, en uhørt, ubehøvlet og ufin praksis som fordømmes overalt nord for Harare. Dette er ikke et demokratisk underskudd, men en demokratisk konkurs.

Å øke velgeroppslutningen til minst 50 prosent burde være en overkommelig oppgave i det området i Norge som etter Stortinget og Youngstorget sannsynligvis har høyest politisk engasjement per kvadratmeter. Da må man tenke i andre baner og gi opp en valgkamp som stort sett består av å dytte flyveblad på studenter. Oppgaven er deres, representanter, men jeg drister meg til noen forslag:

ut enn inn.

Likevel er det én ting som er viktigere enn noe annet: Fortell oss hva i all verden dere driver med inne på Villa Eika, og hva dere har gjort for oss. Dere kan love så mange barnehageplasser og så mye studiestøtte dere bare vil, men når valget er over må dere vise til resultater. Og si ikke at dere reddet reisestipendet, det takker jeg Fremskrittspartiet for.

Nuvel, valget er over og jeg stemte til slutt. Hva da? Jeg tror kanskje ikke det spiller noen rolle hva jeg stemte på. Eller?

• I 2005 er det ingen grunn til at man ikke kan stemme over SMS eller internett.
• Gi oss én pluss-stemme og én minus-stemme. Vi vet alle at det er mye morsommere å stemme folk
• Kutt ut fakultetslistene. Et parti som kun kjemper for døgnåpne lesesaler på sitt fakultet er et hån.
• Lodd ut en sykkel, et sporveiskort og 500 utskrifter til tilfeldige velgere.
• Knytt partiene opp til de virkelige politiske partiene og la parlamentsvalget fungere som en forsmak på Stortings- og kommunevalg. Antall stemmer – og medieoppslag – vil garantert stige. Kanskje vi kunne fått noen kjendispolitikere på besøk på Blindern, hvor de kunne deltatt i debatter uten TV-mediets tvangstrøyer, og hvor man slapp å legge nivået på et minste felles multiplum.
• Legg valget til begynnelsen av semesteret, ikke slutten. De fleste studenter har nok å sette seg inn i en måned før eksamen.