Valgløfter er ikke som andre løfter

Et stortingsvalg er over og sjelden har valgløftene vært mer lovende for studenter. Politikerne har stått med mikrofoner og løfter til studentene på Frederikkeplassen og deltatt på heftige debatter på Chateau Neuf. Løftene er klare, denne gangen skal utdanning prioriteres. La oss nå se på hvordan sammensetningen av det nye Stortinget vil påvirke valgløftene.

Mindre skatt: Det er flertall på Stortinget for at studenter skal kunne tjene over 30 000 kroner i fribeløp. Det skal altså ikke skattes av de første 30 000 kronene du tjener. I dag er fribeløpet satt til 22 000 kroner.

Mer inntekt: Det er også flertall for at studenter skal kunne tjene 100 000 kroner brutto i året uten at stipendandelen blir mindre. Forslaget har en liten hake, denne maksimumsgrensen inkluderer sommeren. I dag kan du tjene 52 000 kroner brutto i løpet av de to semestrene, men i tillegg kan du tjene så mye du vil om sommeren.

Mer lån og stipend: Når det gjelder lån og stipend vil de fleste politikerne ha forandringer. Alle partiene utenom FrP lover 80 000 kroner årlig i lån og stipend med 40 prosent stipendandel. Dermed vil 32 000 kroner av beløpet bli stipend. Haken er at 8000 kroner av stipendet vil bli knyttet opp mot vektallsprogresjonen, og omgjort til lån hvis du stryker til eksamen. Det er ikke flertall for noen forandring på dagens renteordning.

Billigere kollektivtransport: Kollektivrabatten var lenge noe de forskjellige kommunene skulle ta seg av. Men like før valget gikk både KrF, Sp og Ap ut med at de var for kollektivrabatter for studenter. Ap gikk ut med et konkret forslag om 30 prosent kollektivrabatt nå og utvidelse til 50 prosent i løpet av kommende stortingsperiode.

Bedre studiemiljø: Samtidig lover nesten alle partiene mer penger til forskning og utdanningsinstitusjonene, og alle vil bevilge mer penger til bygging av studentboliger.

Billigere øl: Ap, Høyre og Frp har samlet flertall for å senke prisen på øl. Sistnevnte vil ha ølprisene ned på svensk nivå. Dermed kan det bli billigere hygge i studietiden.

Hva kan vi lære av dette? Jo, alle disse løftene har nå flertall på Stortinget og et flertall av partiene har garantert at de i neste stortingsperiode vil stemme for dem. Dermed kan vi se for oss en ny og bedre studietid i nærmeste fremtid. Med skattelettelser, økte inntjeningsmuligheter, mer lån og stipend, billigere reise til og fra studiestedet, bedre arbeidsforhold og billigere alkohol.

Det har gått to dager siden valget og Høyres utdanningspolitiske talsmann Inge Lønning har allerede moderert sine tidligere uttalelser. Ja, de mener at utdanning er viktig, men ikke på det kommende budsjettet. Studentparlamentsleder Anne Berit Grøtterud er redd for at Høyre ikke er den eneste som modererer sin løfter. Når stemmesankingen er over er det lettere for politikerne å se problemene de mange løftene skaper.

Her ligger utfordringen til studentpolitikerne. Nå gjelder det å minne rikspolitikerne om hva de faktisk satt her på Frederikkeplassen og lovte til de fremmøtte studentene. Det skulle ikke være nødvendig å minne folk på det de lover. Men valgløfter er ikke som andre løfter og kan fort gå i glemmeboken. Partiene kan heller ikke skjule seg bak at dette er noe de står for, men ikke får flertall for.

For oss studenter og våre politiske representanter blir den viktigste oppgaven å minne de styrende på løftene sine. Uansett om de får regjeringsmakt eller ei.

– Blir vi ikke hørt må vi demonstrere, sier Grøtterud.

Til det kan jeg bare si; Møt opp!