For to uker siden vedtok Statsdumaen i Russland å innføre elektroniske innkallingsbrev til personer som er egnet til å bli innkalt i den russiske hæren. I motsetning til et vanlig innkallingsbrev som man mottar i postkassa og som man kan kaste i søppelkassa eller bruke som dopapir, er det veldig vanskelig å ignorere dette digitale brevet.
Ifølge det nye vedtaket risikerer man å miste en rekke rettigheter, som for eksempel å krysse den russiske grensen eller ta opp lån i banken, hvis man ikke besøker det militære vervekontoret (og de sender deg videre til hæren/frontlinjen). Ifølge myndighetenes informasjon, har de bygget opp en detaljert database med navn og info om personer som er egnet til innkalling. Mobiliseringen, som startet i september i fjor, fortsetter videre, uten spesielt mye nyhetsdekning i både russiske (kun opposisjonelle gjør dette) og vestlige medier.
Regimet i dagens Russland jakter på ny kanonføde til den brutale og meningsløse krigen mot Ukraina. Og dette gjelder dermed mange av mine bekjente, som ikke har muligheter til å reise til utlandet eller ignorere innkallingen, men som også verken støtter krigen eller har ønske om å delta i den.
Jeg skriver dette fordi jeg selv er opprinnelig fra Russland. Jeg har bodd her i Norge siden jeg var tre år gammel, men har fortsatt nære familiebånd i Russland som jeg ikke får truffet på grunn av denne brutale og meningsløse krigen.
I både Russland og Ukraina har jeg mange gode venner og bekjente, og det har ikke gått en eneste dag siden 24. februar 2022 der jeg ikke har tenkt på dem. Dermed kan jeg ikke ignorere krigen og dens konsekvenser. Jeg fordømmer denne krigen med hele mitt hjerte, og ønsker at det blir fred så fort som mulig.
Nei til krig! Nei til mobilisering! Fred for Ukraina!