Fingrene av fatet

Studentsamskipnaden SiO er over alt. Det er fra dem du kjøper kantinematen din, hos dem du trener, hos dem du har fastlegen din, der du fjerner visdomstanna, får studentkortet ditt, tester deg for klamydia, prater med psykolog. For mange studenter er det også utleieren din. SiO er viktig for studentene og gjør mye fint, så det er sagt. Men SiOs dominans innenfor studenttilbud legger også demper for et mangfoldig og variert studentliv i Oslo. 

Studenterhuset Schultz er en gammel institusjon. Det er faktisk et av velferdstilbudene Norges første kvinnelige professor, Kristine Bonnevie, fikk igjennom. Mellom de gule veggene på Majorstuen er det mye historie og mange menneskemøter. Schultz-huset er ikke som alle andre studentboliger. I over hundre år er det beboerne selv som har driftet huset. Frem til nå har de viktigste driftsstillingene vært lønnet. 

Siden 2008 har SiO eid Studenterhuset Schultz. De fikk det gratis av Kunnskapsdepartementet, som hadde eid bygget siden 1919. Siden overtakelsen i 2008 har beboerne fått kjenne på at de må tilpasse seg et større system. I 2016 uttrykket beboerne sin frustrasjon til Universitas: SiO hadde pusset opp, og leietakerne var ikke spesielt fornøyde. For å gjøre det litt mer til sitt, malte de en høne med kniv på veggen. Besøker du huset i dag, vil du kjenne igjen motstanden mot SiO-estetikken. På alle vegger vil du finne små opprørshandlinger.

Nå vil SiO at de lønnende stillingene som driftere av huset skal gå over til å bli frivillige. Selv om mye av studentlivet i dag er bygget rundt frivillighet, er det et ballespark til studenter som bruker mye av tiden sin på å opprettholde en levende studentkultur. 

Studenterhuset har også selv vært med å velge beboere. For å få bo må du sende en kort søknad med beskrivelse av deg selv. SiO peker på at tildelingen må være lik for alle studentboliger, men av og til burde man tillate seg å ha særordninger. Et studenterhus som Schultz kan ikke driftes av hvem som helst. Det handler ikke om hvem som er kulest, rikest eller smartest (eller andre kriterier), det handler om hvem som vil bidra. Fellesskap som Schultz er ikke for alle. De krever engasjerte mennesker som stiller opp på dugnad, er initiativrike og ikke plages av at det skjer mye rundt dem. Ganske mange hadde sikkert hatet å bo sånn, men det betyr ikke at steder som dette ikke burde finnes. 

Det er et tap for Oslo om Schultz fortsetter å presses i en mer konform, strømlinjeformet bo-modell. Det er steder med egenart og tradisjon, skapt av studenter selv, som gjør Oslo til en bedre studentby. Det har funket i over 100 år. Om SiO ikke klarer å holde fingrene av fatet, burde de heller gi bygget til studentene. De fikk det tross alt gratis.