The Untouchables

Tilsvar til «Verdsett frivilligheten» i Universitas 13.02.13

- Studentpubene på Blindern gjør en slitsom jobb for å opprettholde en viktig studentarena. kan Siam Florelius, tidligere leder i SVFF – U1, melde i forrige ukes Universitas. Viktig? Muligens. Slitsom? Sikkert. Men gjør de en god jobb? At det er delte meninger om sistnevnte spørsmål er nok en underdrivelse.

Studentpubene rundt Blindern er i en særstilling i Oslos uteliv. Spør en hvilken som helst gründer eller bareier om hva som er hovedutgiftene for vedkommendes utested, og de vil svare: lønn og husleie. Jeg er nysgjerrig på leieavtalen studentpubene har med UiO. Noe sier meg at det ikke er her universitetet tetter budsjetthullene sine.

Går vi ut fra at en bare kan slå en feit strek over de to største utgiftspostene til ethvert vanlig etablissement i servicebransjen, står alle Blindernkjellerne igjen med en unik og misunnelsesverdig fordel. Innkjøpsprisen på øl er relativt lav for utesteder, mens salgsprisen som regel er dyr, nettopp fordi den skal dekke inn lønn og leie. Derfor skulle en tro at forholdene lå perfekt til rette for å utrette ting på Blindern som andre utesteder rett og slett ikke har kapasitet eller økonomi til å få til.

Men nei. - Belønningen de [frivillige] bør få er heder og ære. Ikke krass kritikk og motarbeiding. Florenius mener altså at alle frivillige er fritatt for kritikk. De jobber så hardt, så ikke plag dem med dine meninger, liksom. Med en så tafatt og defensiv holdning er det ikke rart at mange har motforestillinger mot utelivet på Blindern.

Det finnes likevel et snev av håp. Realistforeningen har vist positive takter med årets Biørnegildet-festival (se anmeldelse). Våg å satse og tenke nytt. Med titusenvis av studenter utenfor dørene og økonomiske betingelser andre ville ha slåss for, så er mulighetene og potensialet absolutt tilstede.