Inntaksprosessen må endres

I alle år har man ved Universitetet i Oslo (UiO) tatt opp studenter til profesjonsstudiet i psykologi fra det gamle grunnfaget og senere årsstudiet i psykologi. I 2006 vedtok imidlertid UiO at fra studieåret 2007/2008 skulle opptaket til profesjonsstudiet – som en prøveordning – skje via Samordna Opptak (SO), altså på grunnlag av karakterer fra videregående skole (VGS) og eventuelle tilleggspoeng. Begrunnelsene var:

1) Dette frigjør et studieår som kan utnyttes bedre i et helhetlig studieløp.

2) Studiet er det eneste profesjonsstudiet som ikke er overført til SO.

3) SO gir større kvalitetssikring av selve opptaksarbeidet.

4) Mer ryddig behandling av søkere med utenlandsk utdanning og bakgrunn.

5) Tydeliggjøring av UiOs to parallelle studieløp: Profesjons og bachelor/masterstudiet.

6) Fjerne krav om omfattende tilleggskvalifisering utover videregående skole.

7) Frigjøring av ressurser ved instituttet.

De nye opptaksreglene bygger altså ikke på evidens som tilsier at tidligere opptaksgrunnlag har vært en dårlig strategi for norske psykologers faglige og utdanningsmessige kvalitet, ei heller hvorfor VGS-karakterer skulle være den beste prediktor på hvem som blir gode psykologer. Er kanskje instituttet blitt «brightness»– og medisinfiksert?

Endringene har vært mediemessig effektfulle. Instituttet og UiO har nå fått vist at profesjonsstudiet ligger på topp ti-rankingen over studier det er vanskeligst å komme inn på. Det kreves i praksis toppkarakterer på VGS. Hvem får slike karakterer? Det er bedrestilte ungdommer fra familier med god utdanning, god økonomi og godt med ressurser – og det er kvinner. UiOs nye opptakskrav vil nok forsterke denne kjønnsseleksjonen.

Blir dette de beste psykologene til å håndtere suicidforsøk, krisereaksjoner, samlivsvansker, voldsutøvere, depresjoner og angstlidelser? Er det flere slike unge – og kvinnelige – psykologer det er behov for på de distriktspsykiatriske sentrene, i de pedagogisk-psykologiske tjenestene, i kommunene, bedriftene, fengslene, barnevernet og rusinstitusjoner? Og hva med de sosialt erfaringssmale duksene som midt i studiet finner ut at de har valgt feil studium? Frafallet kan bli merkbart. Med den tidligere opptaksordningen fikk man i alle fall de mest studiemotiverte – de hadde en viss kjennskap til hva faget gikk ut på via årsstudiet.

Når man er opptatt til profesjonsstudiet etter de nye reglene, hva skjer så? Jo, profesjonsstudentene følger undervisningen første året sammen med og etter samme opplegg som studentene ved årsstudiet – det som ikke ga grunnlag for opptak til profesjonsstudiet. Det var vel ikke meningen? Nå kan man sågar risikere at en profesjonsstudent som får D eller E på psykologiemnene er sikret videre avansement (de skal jo bare stå) og får bli psykolog, mens en årsstudent som får A på samme eksamener utelukkes. Det er ganske underlig og oppleves sikkert svært urettferdig. Etter mitt syn innebærer det også en krenkelse av studierettigheter, siden mange reelt kvalifiserte kandidater nå utelukkes fra profesjonsstudiet uten at det er saklig grunn til det. Den nye ordningen bør derfor avvikles.

Den tidligere opptaksordningen vil riktignok innebære konkurranse mellom universitetene og en norsk høyskole om kvaliteten på årsstudiet, slik at det produseres gode kandidater til videre psykologistudier. Jeg kan imidlertid ikke forestille meg at UiO er mot studiekonkurranse, selv om man tidligere har kommet litt uheldig ut her. Stud.mag.-undersøkelsen for 2007, som også omfattet årsstudiet i psykologi, viste at UiO kom på jumboplass, etter Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Lillehammer.

Ved å gjeninnføre den tidligere ordningen får man ikke synliggjort hvor eksklusivt og vanskelig det er å komme inn på profesjonsstudiet i psykologi ved UiO gjennom det årlige SO-medieshowet. Det får så være. Studentenes reelle kvalifikasjoner og rettigheter bør prioriteres høyere enn administrative bekvemmelighetshensyn for instituttet, SO-statistikk og rankingjåleri.

Til slutt: Hvor har Norsk Psykologforening vært i denne saken?