Andreas Ytterstad (bildet), Marte Nilsen, Børge Lund, Ann Kristin Kåvin, Stian Christensen og Richard Tangen i Ingen Krig mot Irak på Blindern.

Bush vil ha krig mot Irak og han vil ha den snart. Fredsinitiativet Ingen Krig mot Irak på Blindern krever nå at Universitetet i Oslo (UiO), samt Norsk Studentunion (NSU) åpent erklærer sin støtte til et studentengasjement vi ikke har opplevd på en generasjon. Den 15. februar blir verdenshistorisk, idet krigsmotstanden blir synkronisert globalt. I Europa, USA og i Midtøsten vil millioner ta til gatene på samme dato. I Norge har Fredsinitiativet Ingen Krig mot Irak samlet støtte fra alt fra Norsk Folkehjelp til sivilarbeiderne. Biskop Gunnar Stålsett har gått ut og sagt at Bondevik ikke kan regne med støtte fra kirken. I kulturlivet eksemplifiserer Petter Nome ikke bare det brede, men det resolutte engasjementet: «Dette er en så viktig sak at du er nødt til å slippe alt annet du har i hendene» sa han til Dagbladet etter å ha blitt sparket fra «Sommeråpent» på NRK.

Hva så med Universitetet, et sted som er fullt av engasjement ifølge UiOs prangende nye studiekatalog? Vel, uoffisielt er engasjementet på topp. Vi var tidligst ute på nyåret og startet vårt lokale fredsinitiativ. Vi har booket det største auditoriet på Blindern til stormøte den 30. januar, med et bredt spekter av appellanter, samt videohilsen på storskjerm fra Koigi Wa Wamwere og Asian Dub Foundation. Vi har et «stå opp mot krigen»-arrangement på Betong og Knut Nærum er blant deltagerne. Alt med den erklærte hensikt å mobilisere tusener av studenter til den 15. februar kl. 14 på Youngstorget. Vi er over 30 aktivister som har sluppet det meste av det vi hadde i hendene. Vi går rundt på kantinene med løpesedler og bøsser. Den første som prøvde seg med bøsse blant oss fikk penger fra alle bortsett fra 4 studenter som var for krigen.

Offisielt er det imidlertid tynnere i rekkene. Joda, Thomas Hylland Eriksen er med den 30. januar som en av appellantene, og Norsk Tjenestemannslag på Blindern, som organiserer flest ansatte, støtter oss. Vi er imidlertid ikke fornøyd. Vi hadde store vansker med å få låne det største auditoriet på Universitetsbiblioteket, ettersom dette høyteknologiske lokalet skulle forbeholdes «faglige» arrangementer. Fremdeles sliter vi med festlokale samme dato, ettersom studentpubene har bestemt seg for å være restriktive med «politiske» fester. Etter sigende så er styret i Norsk Studentunion også skeptiske til å ta stilling. De har ihvertfall ikke sluttet seg til demonstrasjonen den 15. februar. Det er i ferd med å danne seg et bilde av at fagforeninger, kirken og kulturlivet er mye dristigere enn intellektets høyborg i Norge.

Det er direkte pinlig at norges største universitet og organisasjonen som representerer de fleste norske studenter, plasserer seg så til de grader på sidelinjen. Et overveldende flertall av studentmassen er imot denne krigen, og NSU representerer oss ikke hvis organisasjonen er stille omkring dette spørsmålet. Men også Universitetsledelsen og rektor bør ta ansvar. Vi observerte minutter med stillhet etter den 11. september, på oppfordring fra rektor. Nå vil vi oppfordre til ikke å være stille, men tvert imot være aktive mot en krig som fører til en velbegrunnet frykt for verdensfreden. Vi håper ikke rektor gjemmer seg bak profesjonsnøytrale kriterier analogt med hva NRK-ledelsen har gjort mot Petter Nome.

Enhver offisiell institusjon i Norge som i dag ikke åpent erklærer sin støtte til den 15. februar vil stå lagelig til for beskyldningen om at den som tier samtykker. Er vi mange nok, kan vi stoppe denne krigen. De av oss som studerer slipper da å måtte forske på de dødelige resultater som vil komme i årene som kommer – hvis Bush får viljen sin.