Åpenhet og tydelighet: Evensen og Syvertsen

Rektorvalgkampen ved Universitetet i Oslo ser ut til å etterlate mange velgere i tvil. Særlig studentene, men også mange faglig og administrativt ansatte virker usikre på hva som skiller kandidatene og hva som gjør valget viktig. Vi tror at noen spørsmål knyttet til åpenhet og tydelighet er avgjørende, og vi vil gjerne forklare hvorfor vi mener et åpent og tydelig rektorat blir best ivaretatt av rektorkandidat Stein Evensen og prorektorkandidat Trine Syvertsen.

Mye av valgkampen har hatt et innadvendt preg, der blant annet kvalitetsreformen stadig får på pukkelen. Det kan gi både studenter og folk utenfor Universitetet et inntrykk av at man ved UiO er fornøyd med seg selv og helst ikke vil bli kikket i kortene. Stein og Trine har hele tiden sagt det flere og flere nå skjønner: Kvalitetsreformen var bra for studentene og dermed bra for UiO. Og selv om kursen på reformer som denne gjerne må korrigeres underveis, nytter det lite å gi seg hen til omkamper. Få tror på revers. Spørsmålet er heller hva som er veien framover.

Når Stein og Trine snakker om et «åpent universitet», markerer de sin tro på at UiO vil vinne på å vende seg ut mot samfunnet. Vi er allerede det ledende universitetet i Norge, men vi trenger å bli bedre. Vi trenger å rekruttere bredere, sosialt og kjønnsmessig, og vi trenger å konkurrere langt mer internasjonalt i tiden som kommer. Vi trenger å vise utenverdenen at vi kan prioritere den gode forskningen og den gode undervisningen, at vi fører ressurser dit og at vi stiller tydelige kvalitetskrav. Alle rektorkandidatene setter pris på et universitet som er uavhengig av kortsiktige nyttekrav og krav om studentbetaling. Men slik frihet kommer ikke ramlende i fanget bare vi roper høyt nok. Vi må forhandle med dem som står for finansieringen av høyere forskning og utdanning. I disse avgjørende forhandlingene tror vi åpenhetens strategi er den riktige.

Det er med ledelse som de fleste andre jobber; en ting er å snakke om det, noe annet å faktisk ha gjort det. Universitetet i Oslo er en stor og komplisert organisasjon, med sine 5.000 ansatte og rundt 33.000 studenter. Stein er inne i sin andre periode som leder for Det medisinske fakultet, mens Trine er nestleder for Det humanistiske fakultet. Stein har bred erfaring så nær rektorjobben man kan komme uten faktisk å ha den. Han har fagbrev i ledelse av Universitetet, så å si, mens flere av de andre kandidatene knapt er for lærlinger å regne.

Det viktigste er likevel ikke at Evensen og Syvertsen har hatt disse jobbene, men hva de har fått til i dem. For å ta studiesaker: her vil Trine Syvertsen ha hovedansvaret, og her er hun en ener. De som har vært på forelesning med Trine, hatt henne som veileder eller snakket med henne om studier, vet at hun er engasjert og dyktig som få. Trine står for nærkontakt mellom studenter og undervisere, og vet mye om hvordan den kan sikres sammen med et effektivt studieforløp som ikke forgjelder studentene unødvendig. Også Stein står for nærkontakt og åpenhet i forholdet til studentene. Han har fulgt studenter gjennom hele studiet i grupper for å lære av dem mens de lærer av ham. Han har vært med på å opprette en forskerskole for studenter, og han har ledet et fakultet som går foran i bruken av nye læringsmetoder.

Slike initiativer krever de samme egenskapene som initiativer på forskningsområdet: Man må være åpen nok til å prøve dem ut, og man må være tydelig på å prioritere dem. Stein har sagt fra at han er villig til å prioritere der det trengs. Det motsatte av tydelig ledelse er ikke at alle settes fri på magisk vis, men at unødige omkamper oppstår og at konflikter forblir uløste. Stein og Trine har den dyrekjøpte erfaringen det er å lede endringer ved UiO, ta de mange diskusjonene som følger med og til slutt lose endringene i havn med solide flertall i demokratiske organer. Vi opplever at de har det som trengs, og at de er et samkjørt lag. Derfor støtter vi dem, og derfor ber vi velgerne om å gjøre det også.

Espen Ytreberg, professor

Gunn Enli, doktorgradsstipendiat

Mette Halskov Hansen, professor

Petter Risøe, student

Borghild Roald, professor

Vilde Skancke Sundet, student

Bjørn Olav Utvik, førsteamanuensis