Avvikling av Lånekassen

Det er de unge som må tørre å tenke nytt, tørre å tenke annerledes. Om ikke vi som er unge i dag utfordrer det etablerte, hvem skal da gjøre det?

Gjennom de siste tiårene har vi beveget oss bort fra det etablerte industrisamfunnet, og er på full fart inn i et globalt, konkurransepreget kunnskapssamfunn. Dette gir oss enorme muligheter og utfordringer, og skal en henge med må en tørre å tenke nytt. Det nytter ikke å sitte på baken og se verden rundt seg forandre seg og tenke at «det vi har fungerer jo helt greit».

Statens Lånekasse for utdanning er et statlig monopol som representerer et tunggrudd byråkrati. Flere opplever at servicen er dårlig, at personlig kontakt er vanskelig å oppnå og at man kan få store problemer dersom en har andre ønsker eller krav enn «den vanlige student». Lånekassen har heller ingen intenciver for å forbedre seg, da mangelen på konkurranse gjør at studentene må benytte seg av Lånekassen – uansett. Samtidig er det ingen andre finansinstitusjoner som har lov til å ta like høye gebyrer ved for sen betaling som det Lånekassen har.

Gratisprinsippet innenfor utdanning er et prinsipp alle politiske partier på Stortinget er enige om. Dette innebærer at alle som er kvalifisert skal ha mulighet til å ta høyere utdanning uavhengig av sosial bakgrunn og økonomi. Det viktigste virkemiddelet for å nå denne målsettingen har vi gjennom studiefinansieringsordningene. Disse er nedfelt i Lov om utdanningsstøtte. Fremskrittspartiet vil på ingen måte endre disse. Men vi vil endre organiseringen av studiefinansieringen.

Fremskrittspartiet ønsker en statlig garantiordning som skal legge til grunn de samme vilkårene, godene og utbetalingene som vi har i dag. Offentlig finansiering av studielånsordningen skal fortsette – det vi ønsker å endre er hvem som tilbyr tjenesten med den faktiske utbetalingen.

Konkurranse mellom de som skal tilby selve tjenesten ved administreringen av lånet vil forandre studentenes situasjon fra å stå med lua i hånda og ta til takke med tilbudet staten til enhver tid gir, til en situasjon hvor bankene må tilby bedre service, tilbud og andre gunstige ordninger for å tekkes kundene. Den statlige garantiordningen vil sørge for nøyaktig de samme godene som studentene har i dag, og samtidig åpne for at bankene kan tilby bedre og flere tjenester for å få nettopp deg som student som kunde. Bankene kan for eksempel lokke med personlig rådgiver, gunstigere rente på BSU eller andre ting.

Vi tar til orde for å tørre og tenke nytt, og stiller spørsmålet: Er det helt sikkert at det administrative systemet vi har i Lånekassen i dag er det beste?

For eksempel har Finland et liknende system som det vi tar til orde for. OECD-rapporten Education at a Glance viser at Finland har en høyere andel av befolkningen som tar høyere utdanning enn Norge. Dette understreker det faktum at selve finansieringen ikke faller bort, det er organiseringen som vi skal utrede om kan endres og bedres. Dette er en sak som krever grundig utredning for hvordan det kan gjennomføres.

I 2002 luftet man disse tankene og departementet fremla en rapport på temaet. Denne konkluderte med at en konkurranseutsetting av Lånekassen var for komplisert. Ikke et ord i denne konklusjonen dreide seg om konsekvensene for studentene; hva ville en slik systemendring bety for studentene og tilbudet til dem? Samtidig er dette rapporten laget for åtte år siden, mye har skjedd både på bank- og studiefronten siden den tid!

Derfor må vi få en ny utredning på dette området, hvor det må nedsettes en arbeidsgruppe som er bredere sammensatt enn den forrige. Både studenter, studentforeninger, fagfolk fra departementene og representanter fra bank- og finansvesenet må være med.

Vi ønsker en statlig garantiordning som vil sørge for nøyaktig de samme godene som studentene har i dag, og samtidig åpne for at bankene kan tilby bedre og flere tjenester for å sikre nettopp deg som student som kunde. Den offentlige finansieringen av studielånsordningen skal fortsette – det vi ønsker å endre er hvem som tilbyr tjenesten med den faktiske utbetalingen.