Blindern Attac mot Mike Moore
9. januar demonstrerte Blindern Attac mot WTO-sjef Mike Moores deltakelse på NHOs årsmøte. Reidun Heiene i Blindern Attacs styringsgruppe forklarer hvorfor.
Mike Moore har vært spydspiss for et utilbørlig press mot fattige land for å godta en utvidelse av WTO–regelverket.
Mike Moore er avtroppende generalsekretær for Verdens Handelsorganisasjon (World Trade Organization, WTO). Han har ledet WTO under ministerkonferansene både i Seattle i 1999 og Doha i 2001. Han har vært spydspiss for et utilbørlig press mot fattige land for å godta en utvidelse av WTO-regelverket, slik det ble vedtatt i Doha, Qatar i november 2001.
USA\'s forhandlingsleder sa etterpå at «vi har fjernet skampletten fra Seattle». Man tar sikte på nye forpliktende avtaler i WTO innen år 2005. USA og EU så det som en historisk seier. Norske delegater vurderte også ministererklæringen som gunstig for Norge. På dette grunnlag deltok Blindern Attac i demonstrasjonen mot Mike Moore 9 januar.
WTO er verdens mektigste organisasjon fordi den prioriteres med hyppige ministerkonferanser og har et fungerende system for sanksjoner: Tvisteløsningsmekanismen. I tvisteløsningspanelene kan et land idømmes straffetoll. Det krever store juridiske og økonomiske ressurser å føre slike saker, noe som favoriserer rike lands næringsliv. Et nasjonalt vedtak som tar hensyn til miljøet eller folkehelsen, kan bli dømt som ulovlig «handelshindring» og ikke bli fulgt.
Folkevalgte politikere mister makt til overnasjonale regelverk. Gjennom forhandlingene og ratifisering av resultatene avgis nasjonal suverenitet. Slik blir framtidige generasjoners politikere bli bundet på hender og føtter. WTOs regler griper inn i stadig flere saker som tidligere ble regnet som innenrikspolitikk.
Forhandlinger om avtaler i WTO foregår kontinuerlig, koblet opp mot forberedelse til eller oppfølging av «handelsrunder» hvor avtalene justeres og utvides. WTO har som mål å øke verdenshandelen, og næringslivet har fått gjennom mange av sine krav.
WTO søker forutsigbarhet, dvs. at beslutninger er juridisk bindende også ved skifte av nasjonal regjering. Prinsippet om forutsigbarhet kommer i konflikt med ønske om demokratisk styring av eget samfunn.
WTO ble dannet ved en utvidelse av GATT i 1995 og har nå 148 medlemsland. WTO-avtalen består av mange avtaler, bl. a. Generalavtalen om toll og tariffer (GATT som inkluderer landbruk, plante- og dyresmitte (SPS) og tekstiler, GATS (General Agreement for Trade in Services) er regelverket for tjenester, TRIPS (Trade Related Intellectual Properties) om patenter og copyright.
Ministerkonferansene annenhvert år er WTOs overordnede politiske organ. På lavere nivåer står byråkrater for det meste av aktiviteten. WTO styres av hovedrådet, som koordinerer varerådet, TRIPS-rådet og tjenesterådet. Under disse ligger en rekke komiteer og arbeidsgrupper. WTO har et sekretariat i Genève med ca 500 ansatte.
Det har årlig vært ca 3000 møter i Genève, noe som selvsagt favoriserer land med store delegasjoner. Uganda har en representant, mens de 29 fattigste landene har periodevis hatt en representant på deling. Det forhandles allerede om regelverket for landbruk, tjenester og patenter. Det forventes stor økning i antall møter når nye forhandlinger tar til etter Doha.
I plattformen til Attac (www.attac.no) står bl. a.: «Globalisering av finanskapitalen øker den økonomiske utryggheten og forsterker de sosiale ulikhetene..... I en situasjon der denne omformingen av verden blir framstilt som en naturlov, opplever borgerne og deres representanter at deres egen politiske makt er svekket og at de må kjempe om makten til å bestemme over sin egen framtid.» Attac vil
Bekjempe den internasjonale spekulasjonsøkonomien.
Beskatte kapitalinntekter.
Avskaffe skatteparadis.
Arbeide for et åpent, demokratisk og rettferdig internasjonalt handels- og investeringssystem med muligheter for politisk styring av markedskreftene for å ivareta innbyggernes sosiale behov, matsikkerhet og en forsvarlig ressursutnyttelse.
Støtte kravet om allmenn sletting av den offentlige gjelden i fattige land og en bruk av de frigjorte ressursene til beste for befolkningen og en bærekraftig utvikling, det som mange kaller en avvikling av den «sosiale og økologisk skadelige gjelden».
Forsvare det offentlige trygdesystem og motarbeide at det overføres til private pensjonsfond basert på spekulative finansplasseringer.