Bomskudd om Iran

I Universitas 7. desember ble det trykket et gedigent bomskudd om Iran. Det er en slags hyllest til «Folkets mujahedin», en opposisjonsgruppe av eksil-iranere. Som om den skulle være støtte verd!

Organisasjonen var en gang en faktor i iransk politikk, da folket vendte seg mot Shahen. Den knyttet seg til den islamske bevegelsen, ledet av ayatollah Khomeini, som mobiliserte massene og drev gjennom revolusjonen. Men da gruppen utfordret det nye, islamske regimet, og oppfordret til streiker og demonstrasjoner, sto den alene igjen. Folk vendte seg mot gruppen. Da henfalt den til individuell terror, med henrettelser og bombing rettet mot personer og institusjoner. De tapte i den kampen også, og gruppens leder, Massoud Rajavi, måtte flykte og slå seg ned i Frankrike. For deretter, med sine tilhengere, å etablere seg i Irak, som alliert til Saddam Hussein.

Saddam ga gruppen våpen og baser, og det spillerom den trengte. «Folkets mujahedin» deltok i angrep mot Iran, hjemlandet, sammen med Saddam Husseins styrker, under krigen mellom Irak og Iran. Og hadde ikke den jevne iraner vært motstander av gruppen tidligere, ble han det i hvert fall nå, når opposisjonsgruppen sto sammen med angrepsmakten.

Mange deserterte fra gruppen, for grensen var nådd. Flere ble mishandlet og torturert, om de kritiserte den linjen som ble fulgt. En halv-fascistisk kultur ble bygget opp. Medlemmer ble plassert i «kommunale hushold», styrt av en utpekt leder (masul), som igjen sto ansvarlig for «den øverste leder», Massoud Rajavi. Medlemmene måtte hver dag rapportere om alle sine aktiviteter, og avslutte dagen med å rope hilsninger, til den samme Rajavi. Og ville de gifte seg, måtte de ha godkjenning fra gruppen. Lydighet, disiplin og hierarki var kjennemerker ved deres virksomhet.

Og når det gjelder ekteskap: Gruppen ble ytterligere blamert da Massoud Rajavi fant å gifte seg med konen til en av sine nærmeste medarbeidere, Mehdi Abrishamchi, nummer fire i leder-hierarkiet. Han takket Gud ved anledningen, «for å få den ære å delta ved slik en lykkelig ideologisk avgjørelse» som innebar at konen hans, Maryam Abrishamchi (senere Maryam Rajavi), nå ble medleder av organisasjonen. Mujahedins politbyrå, sentralkomite og sentralråd støttet enstemmig ekteskapet som «nødvendig for stabilitet, kontinuitet og vekst på det nye lederskapets ideologiske, organisatoriske, sosiale og politiske arena». (The Middle East Journal, høsten 1987.) Vi skal være tilbakeholdne med å bruke USA som kilde. Men en rapport om organisasjonen ble utarbeidet for den amerikanske kongressen i 1994. Der ble følgende forhold påpekt om «Folkets mujahedin»:

– Organisasjonen har liten støtte blant vanlige iranere.

– Det har aldri vært praktisert demokrati i organisasjonen.

– Mange medlemmer har forlatt gruppen grunnet Rajavis diktatoriske metoder og hans vedtak om at gruppen skulle alliere seg med Irak.

– Gruppen har vært ansvarlig for en rekke angrep i Iran som har rammet sivile.

– Siden 1981 har gruppen sagt seg ansvarlig for drap på tusener av iranere som den hevder var agenter for det iranske styret.

– Gruppen deltok sammen med Saddam Hussein i brutal undertrykkelse av det kurdiske opprøret i Irak.

– Saddam Hussein forsynte gruppen med våpen og penger i størrelsesorden flere hundre millioner dollar.

På denne bakgrunn ble «Folkets mujahedin» i sin tid stilt på USAs liste over «terrororganisasjoner». Men det er i ferd med å snu seg. Nå skal guppen «avkriminaliseres», for å kunne brukes i dagens kamp mot Iran. Militære enheter som gruppen stadig har i Irak, er stilt under amerikansk beskyttelse. Ledende amerikanske kongressmenn, og andre (også blant annet SV-politikere her hjemme) vil ha gruppen strøket fra terrorlisten, legitimert, og fremstilt som en iransk opposisjonskraft. Det blir så visst også et bomskudd!