Det nye ex.phil: Status etter ett semester

Øyvind Rabbås, førsteamanuensis ved Filosofisk institutt

Målsetningen med reformen av ex.phil var todelt: (1) Pensum skulle få en enklere struktur og organiseres tematisk på en måte som var bedre i samsvar med studiets status som et gradskrav, ikke et forberedende studium. Dette ble gjort ved å dele inn studiet i to klart problemorienterte deler, filosofi- og vitenskapshistorie og etikk. (2) Undervisnings- og evalueringsopplegget skulle endres slik at studentene fikk større utbytte av studiet. Dette skulle sikres med undervisning i mindre seminargrupper og med essayskriving under veiledning. Av både faglige og pedagogiske grunner valgte man dessuten å inkludere et utvalg originaltekster fra de gamle filosofene og samtidige moralfilosofer. I sum skulle reformen gjøre ex.phil mer lik et mer normalt fagstudium – selv om det fortsatt er obligatorisk for alle.

Det er naturligvis altfor tidlig å trekke noen endelig konklusjon om hvor vellykket reformen har vært. Men både uformelle spørreundersøkelser blant studenter og lærere og eksamensresultatene tyder på at reformen har vært ganske vellykket, og at den med visse justeringer kan bli enda mer vellykket.

Det vi med størst sikkerhet kan si er at de nye pedagogiske hovedgrepene har vært en stor suksess. Seminarformen synliggjør den enkelte student for læreren og for sine medstudenter, og stimulerer til faglig aktivitet på en helt annen måte enn tidligere. Den legger også opp til en form for toveis kommunikasjon mellom lærer og student vi tidligere ikke hadde. Dette har vært en stor og uvant utfordring for mange av lærerne, og noen av dem kan nok ha følt dette som litt skummelt, men jeg tror de fleste i sum har opplevd det nye opplegget som mye mer givende både faglig og personlig enn tidligere. Både seminarundervisningen og essayskrivingen under veiledning har også gitt studentene mye bedre mulighet til å komme på talefot med lærerne. Skrivingen er en arbeidsform som gir studentene anledning til å trenge dypere ned i lærestoffet, og ligner mer på den normale, forskende måten å arbeide med et materiale på som man finner ellers på universitetet, enn den gamle ordningen med forelesninger og klasseromseksamen hvor man skal reprodusere tillært stoff. Bruken av originaltekster bidrar ytterligere til dette ved å gi studentene bedre kontakt med de store tenkere og la dem bryne seg direkte på de klassiske tekstene og deres problemstillinger. Dette har også resultert i mange engasjerte og interessante diskusjoner i seminarene.

Endelig viser eksamensresultatene klart at studentene som har vært gjennom seminarundervisningen, har fått langt mer ut av studiet enn de tidligere fikk. Essayene vitner om en innsats og en forståelse som er imponerende – og er morsomme å lese for en sensor.

Er så alt rosenrødt? Nei, en del ting har selvfølgelig knirket. Pensum er nok i overkant omfattende – om ikke i sider, så i temaer og tenkere – og det kan bli noe bedre profilert for å synliggjøre linjene. Videre er nok også noen av tekstene i vanskeligste laget. Dessuten har kravet til skriving vært i overkant store for studentene – ex.phil utgjør tross alt bare 1/3 semester. Endelig er det nye semesteret svært langt, så en tydelig utmattelse gjorde seg gjeldende på slutten. Dette er imidlertid ting vi griper fatt i. Allerede for inneværende semester er det gjort noen justeringer, både i pensum og i evalueringsform (skrivekrav), og flere vil komme til høsten.