Det nye karaktersystemet

I forrige utgave av Universitas ble det satt fokus på en av problemstillingene som kommer i kjølvannet av innføringen av det nye karaktersystemet A-E med F som stryk, samt på bruken av bestått/ikke-bestått. Studentparlamentet har i utgangspunktet vært positive til innføringen av en mindre findelt skala, og har særlig vært kritiske til at den gamle skalaen ikke har vært praktisert enhetlig på tvers av fag og institusjoner. Vi har nå muligheten med de to nevnte ordningene, A-E og bestått/ikke-bestått, til å få til en enhetlig praksis som muliggjør mobilitet mellom universiteter og høyskoler på et rettferdig grunnlag. Et enhetlig system gir også arbeidsgivere muligheten til å vite hva en karakter innebærer uansett hvor eller i hva den er gitt. Dette krever imidlertid at premissene for systemene følges opp ved den enkelte institusjon og i samarbeid mellom institusjonene.

En av forutsetningene for A-E-skalaen er at den over tid skal gi en karakterfordeling som ser tilnærmingsvis slik ut: A: 10%-B: 25%-C: 30%-D: 25%-E: 10%. Stryk skal ikke normalfordeles. Studentparlamentet har vært skeptiske til bruk av normalfordeling, men ser at dette kan være nødvendig for å få til et system som kan praktiseres likt mellom fag og institusjoner. I et internasjonalt perspektiv er dette også viktig. Skal bruken av en karakterskala som er innrettet slik at den uten oversettelse skal matche ECTS-systemet (European Credit Transfer System) ha troverdighet i utlandet, forutsettes det en felles forståelse nasjonalt av hvordan den brukes. Slik nasjonal forståelse er også verdifull i arbeid med kvalitetssikring og utvikling.

Utfordringene for å få et slikt system til å fungere i praksis er mange. Det er naturlig å begynne med de som faktisk skal sette karakterer på den enkelte student. Har universitetene og høyskolene sørget for at alle sensorer er innforstått med premissene for det nye karaktersystemet? Har det blitt gitt tilstrekkelig opplæring? Av mange farer vil jeg spesielt trekke fram to. Den første er at sensor sitter med omregningstabeller fra det gamle karaktersystemet. Hvis dette skjer, kan vi allerede nå gi opp målet om en felles nasjonal karakterskala på tvers av fagområdene. Den andre faren er at sensorer sitter og bruker normalfordeling innenfor hvert kull på hvert emne. Studentparlamentet har fått henvendelser fra studenter som dessverre tyder på at noen sensorer tenker seg en slik snever og urepresentativ normalfordeling. Dette er kanskje hovedgrunnen til Studentparlamentets reserverte holdning til normalfordeling. Det er kvalitative mål som skal være styrende for karakterfastsettelse av enkeltstudenters eksamensbesvarelser. Slike mål må defineres for den enkelte karakter på det enkelte fagområde. Det er over tid og blant mange kull at disse kvalitative målene skal gi en normalfordeling som er tilnærmelsesvis lik den skissert ovenfor. Slavisk å gi 10% A og 10% E innenfor et kull, vil være et overgrep mot studentene. Det må være studentens prestasjon som skal stå i fokus for vurderingen.

Tiden vil vise om det nye karaktersystemet blir fulgt opp etter intensjonene, men jeg vil trekke fram som positivt at de fire universitetsrektorene allerede har møttes og blitt enige om visse retningslinjer som skal bidra til en mest mulig lik bruk av den nye karakterskalaen. Studentparlamentet vil også oppfordre universitetene til å informere studenter og arbeidsgivere om premissene for og realitetene ved det nye karaktersystemet. Klarer man ikke å få kommunisert dette godt nok, vil mange uteksaminerte studenter i framtida ikke stille likt med de som fullførte sine studier i det gamle systemet. Det er også viktig at man kan slå ned på institusjoner eller fagområder som ikke bidrar til en felles praktisering. Dette dreier seg om å yte sine studenter rettferdighet og like muligheter.