Egenandel fremfor økt semesteravgift

På Velferdstingsseminaret i år ble det vedtatt at man skulle be Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) om å utrede konsekvensene av en økning av semesteravgiften. Noe av bakgrunnen for dette er at prisene har steget, og at man ønsker å tilpasse semesteravgiften etter dette. Jeg stiller meg allikevel skeptisk til om en økning av semesteravgiften nå er veien å gå. 410 kr i semesteret er allerede en stor sum, og må ses i sammenheng med de øvrige utgiftene man gjerne har i starten av et semester. Studielånet har riktignok blitt prisjustert, men dette kan raskt oppsummeres som for lite. Studentene har det fortsatt trangt økonomisk. I tillegg mener jeg det vil være uklokt å øke semesteravgiften før man vet mer om hva sammenslåingen mellom SiO og Oslo- og Akershushøgskolenes studentsamskipnad (OAS) vil ha å si for semesteravgiften. Hvis semesteravgiften skal heves kan dette også ta lang tid å gjennomføre fordi Kunnskapsdepartementet (KD) må godkjenne økningen.

Jeg mener at prisøkningen i markedet generelt ikke er nok til å forklare hvorfor utgiftene har økt så mye som de har. Det er særlig studenthelsetjenesten som har økt mest. Hvorfor skulle det være riktig å øke semesteravgiften for å kompensere for dette? Vi ser også generelt i samfunnet at helse koster mye, og det er vanlig at man betaler en egenandel for helsetjenester.

Studenthelsetjenesten er SiOs største utgiftspost, og står for 37,2 prosent av utgiftene. Helsetjenesten presser på økonomien til SiO, og presset blir stadig større. I stedet for å øke semesteravgiften bør en derfor rette en del av kostnadene for helsetjenesten inn mot den enkelte bruker. Det har allerede blitt gjort en utredning på dette som viser at en egenandel på 132 kroner vil kunne gi 1,6 millioner ekstra i året i inntekter til studenthelsetjenesten om man har mellom 10 000 og 12 000 brukere. Penger som studenthelsetjenesten trenger for å opprettholde sitt tilbud. Samtidig kan det også gi mulighet til å forbedre tjenesten, gjennom for eks å ansette en eller to psykologer, leger eller hva behovet skulle tilsi.

Egenandelen blir betalt ved første konsultasjon, og er en engangsavgift i året. Den vil dermed ikke være noen stor utgift for den enkelte, og er heller ikke en ordning som vil ramme dem som bruker tjenesten mye. Oslo kommune opererer med en egenandel på 1840 kr. En egenandel på 132 kr bør derfor være overkommelig for de aller fleste studenter tilknyttet SiO.

Studenthelsetjenesten skal selvsagt være finansiert av SiO og pengene fra semesteravgiften, men det er ikke urimelig å forutsette at brukerne betaler for en tjeneste de benytter seg av. Det er heller ikke alle som tar i bruk studenthelsetjenesten, og det er derfor problematisk at alle studenter rammes av en økning i semesteravgiften som følge av økte utgifter til helse. Ser man på andre tjenester SiO tilbyr, som for eksempel trening og barnehage, så er dette tilbud som er subsidiert av SiO, men hvor den enkelte bruker også må betale en ekstra sum for å benytte seg av tilbudet.

Det har i debatten om egenandel blitt hevdet at det ikke vil være noe forskjell mellom SiOs studenthelsetilbud og Oslo kommunes om man innfører en egenandel. Det stemmer ikke. Studenthelsetjenesten til SiO er rettet inn mot studenter. Helsepersonellet til SiO har lang erfaring med studenter, og de vanligste problemene studenter har, som for eksempel stress knyttet til eksamen. Studenthelsetjenesten er lokalisert på campus, og er derfor lett tilgjengelig for studenter. Som en tilbyder av helsetjenester til SiOs studenter, skiller studenthelsetjenesten seg i stor grad fra den helsetjenesten Oslo kommune tilbyr. Dette illustrerer også hvor viktig det er med en studenthelsetjeneste, og at det ikke er mangelen på egenandel som gjør den unik. OAS har i dag en refusjonsordning for allmenn legetjeneste, men den er ikke fullstendig. Noe som gir en egenandel på 400 kr. Dette vil også påvirke SIOs studenthelsetilbud ved en sammenslåing.

På denne bakgrunn, mener jeg at det derfor bør innføres en egenandel på Studenthelsetjenesten slik jeg har skissert overfor. Det er mer rettferdig enn å øke semesteravgiften, og det er en ordning hvor fellesskapet fortsatt tar hovedbøren, men hvor det også stilles et krav til den enkelte.

Marius Malmer, representant i Velferdstinget fra Blå liste