En ny og bedre nasjonal studentorganisasjon?

En ny nasjonal studentorganisasjon kan bli et felles talerør for universitets- og høgskolestudenter, skriver fjorårets leder i Studentparlamentet Jon Evang. Evang satt i Forhandlingsutvalget for sammenslåingen mellom NSU og StL.

«Det er en stor utfordring å få til en sammenslåing. For dette blir en stor organisasjon som representerer over 120 000 studenter.» Det pågår for tiden en intens sammenslåingsdebatt både i Norsk Studentunion (NSU), hvor Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo er medlem, og i Studentenes Landsforbund (StL), som i dag er en studentorganisasjon for høyskolestudenter. Spørsmålet om en sammenslåing er en svært viktig sak, kanskje den viktigste i NSUs 65–årige historie. Det handler om hvordan vi som studenter skal jobbe for våre rettigheter på nasjonalt plan i fremtiden, på en mest mulig hensiktsmessig måte. Er sammenslåingen et hensiktsmessig virkemiddel i så måte? Først og fremst innebærer sammenslåingen at vi får én stor nasjonal studentorganisasjon i stedet for to. Det er mange åpenbare fordeler ved dette. For det første sparer vi oss for mye dobbeltarbeid. Det frigjør ressurser til utredninger om og arbeid med studiefinansiering, kollektivrabatt for studenter og organisering av høyere utdanning generelt, for å nevne noen sentrale saksområder som nå kan få ytterligere oppmerksomhet. Vi får en mer effektiv organisasjon, og sentralleddet i den nye organisasjonen får betydelig bedre økonomi uten at det koster deg som student noe mer. For det andre får vi ett talerør for studentene overfor politikerne, universitets– og høyskolesektoren og media, noe som er en klar fordel fremfor å ha to nasjonale organisasjoner som ønsker å markere seg innen samme område. Organisasjonsstrukturen i den nye organisasjonen blir lik den gamle, med et landsmøte som øverste organ med proporsjonal sammensetning, et landsstyre som møtes jevnlig og et styre (arbeidsutvalg) på fem personer som iverksetter politikken. Det blir fortsatt det lokale studentdemokratiet som står som medlem (dvs. Studentparlamentet) i den nasjonale organisasjonen. Arbeidsområdene blir mye de samme. Lik rett til utdanning, statlig hovedansvar, studiekvalitet, likestilling og internasjonalisering er hovedpunktene i den foreslåtte politiske plattformen for den nye organisasjonen. Det er en stor utfordring å få til en god sammenslåing. For dette blir en stor organisasjon, med over 30 lokallag av svært varierende størrelse, som samlet representerer mer enn 120 000 studenter. Det må tas høyde for at to organisasjonskulturer skal smelte sammen, samtidig som det er viktig å være tålmodig med tanke på å gi prosessen litt tid. Det er laget overgangsordninger som skal motvirke «toblokks»–tenkning. Det blir svært viktig å holde fokus på nasjonale saker, og å jobbe med å skape gode møteplasser i organisasjonen. God og regelmessig kommunikasjon innad må til dersom vi skal få en såpass stor organisasjon til å trekke i samme retning. En del av arbeidet påbegynnes forhåpentligvis etter NSUs Landsting, når intensjonsvedtak om sammenslåing er gjort, gjennom felles samarbeidsgrupper og felles landsstyremøter. En del har ment at det er interessemotsetninger mellom universitets– og høyskolestudenter, som vanskeliggjør en felles organisasjon. Jeg mener det er mer som samler oss enn som splitter oss, og at det ikke er andre vesentlige interessemotsetninger i en ny organisasjon enn de som allerede finnes i NSU i dag. Debatten om «universitet» som begrep er et eksempel på en debatt hvor skillelinjene går _gjennom_ NSU og StL, ikke mellom de to organisasjonene. Innad i NSU er det jo også et «skille» mellom universiteter og vitenskapelige høyskoler, uten at dette ofte kommer til uttrykk. Og dersom universitetene, eller høyskolene for den saks skyld, skulle ha eksplisitt interesse i en sak, er det ingenting i veien for at de danner en (midlertidig) allianse og jobber for denne saken. Det kan lokallagene i NSU gjøre i dag om de ønsker. En annen innvending går på størrelse. Det blir som sagt en stor organisasjon, og landsmøtet vil bestå av omkring 140 delegater, i tillegg til funksjonærer og observatører. Men mange organisasjoner har denne størrelsen. Det er ikke i seg selv et argument, og dette handler først og fremst om å finne praktiske løsninger i gjennomføringen av for eksempel landsmøtet. Det er vel heller ingen fare for at Universitetet drukner i mengden; vi er det suverent største lokallaget med et av de best organiserte lokale studentdemokratiene. Vi får en ny nasjonal studentorganisasjon, som med større tyngde kan gjøre det NSU i dag gjør for oss studenter; være et nasjonalt talerør for våre (felles) interesser, og representere oss i nasjonale råd og utvalg som har innflytelse på vår studiehverdag.

Powered by Labrador CMS