Ex.phil. slaktes?

Det er mange måter å måle et studies suksess på. En kan for eksempel sammenligne det studentene har oppgitt var viktig for dem da de begynte på studiet med om de synes de har oppnådd dette da de var ferdige. Cirka 1500 av de studentene som har deltatt i denne undersøkelsen (Studieadferd og gjennomføring blant førstesemesterstudenter ved Universitetet i Oslo høsten 2000, rapport, UiO, 2001). har fulgt undervisningen ved Universitetet i Oslo (UiO) høsten 2000 og har meldt seg opp til en eller flere eksamener. De har svart på et spørreskjema knyttet til førstesemesterstudiet som blant annet inneholder en liste over 14 faglige, sosiale og andre («ha et hvilesemester»)

delmål med studiet. Å «lære filosofihistorie og vitenskapsteori» kommer på 13. plass av disse delmålene ved studiestart. Studentene oppgir altså at de la vekt på andre forhold (engasjerte lærerne, trivsel, motivasjon, studievaner, etc.) enn de rent faglige da de begynte på førstesemesterstudiet.

Deretter har studentene krysset av for i hvilken grad de synes de har oppnådd disse delmålene. Da kommer å «lære filosofihistorie og vitenskapsteori» på andre plass. Med andre ord – de har oppnådd å lære filosofihistorie og vitenskapsteori, selv om de ikke la så stor vekt på dette på forhånd. «Bli kjent med hvordan det er å være student» rangeres først, og på tredjeplass rangeres «få faglig utbytte av studiene», etterfulgt av trivsel (se tabellene 4.0.1 og 4.0.2 i vedlegg 2) Dette kan altså gi grunnlag for en annen tolkning enn den vi har sett hittil i Universitas.

Jeg har her lagt vekt på rangordningen av delmålene, og ikke på fordelingen over svarkategoriene på hvert spørsmål (delmål). Dette skyldes at jeg synes svarkategoriene er for snevre. Studentene gis kun tre svaralternativer til hvert delmål, og man savner en mellomposisjon mellom «i stor grad» og «i liten grad» ( den tredje er «ikke i det hele tatt»). Dette gjelder for svært mange av spørsmålene i denne undersøkelsen. Når man ikke entusiastisk krysser av svært positiv vurdering, vil dette kunne tolkes som en mer negativ holdning enn det kanskje er grunnlag for. Jeg skriver «kanskje», fordi vi vet ikke, heller ikke etter lesning av denne rapporten.

Det er mye positivt å si om denne undersøkelsen også. Denne korte kommentaren er bare ment å nyansere bildet noe. Det vil være urimelig om versjonen i ingressen i Universitas får festet seg. Det synes å være enighet om at mange studenter kunne tenkt seg et annet opplegg enn dagens ex.phil./ex.fac. Men bildet er slett ikke så svart som pressen har formidlet, og som denne rapporten kan legge opp til.

Imidlertid; også i denne rapporten finnes det måltall som kan bidra til å nyansere bildet. La meg slutte med å trekke frem en tabell til (tabell 7.4, vedlegg 2). Her fremgår det at 87 prosent av de som har fulgt undervisning ved UiO og som møtte frem til eksamen mener de har helt eller delvis fått innfridd målet om at «studiet har gitt meg en forståelse av vitenskapelig og akademisk argumentasjons- og tenkemåte og dens historie». Bare 10 prosent svarte \'ikke innfridd\' på dette spørsmålet (de resterende 3 prosent svarte vet ikke). Tilsvarende sier 78 prosent av studentene at de helt eller delvis har fått innfridd målet om at «studiet har tilført meg en sentral forståelse av hva vitenskapelig virksomhet går ut på». For noen av oss høres dette vel så overbevisende ut som hvor stor andel av studentene som synes studiet har vært morsomt (svarkategorier: «morsomt», «litt morsomt», «ikke morsomt»).