Fastrente i Lånekassen

Petter Pedersen Furan, velferdsansvarlig i Studentenes Landsforbund.

Studentenes Landsforbund ønsker i denne kronikken å få fram formålet med forslaget om fastrentelån i Lånekassen, og hvorfor vi mener dette er bra, viktig og en god idé. I tillegg ønsker vi å få oppklare noen misforståelser.

Først til Linda Emilie Ellingsen i Norsk Studentunion, som litt lattermild avviser forslaget fra StL med referanse til at NSU er mot politisk styrt rente. Hvis vi kan forutsette at Ellingsen her mener «politisk styrt» slik renteregimet i Lånekassen var

før 1997, så er StL helt på linje. Vi ønsker oss heller ikke tilbake til den tiden da Stortinget vedtok rentesatsen i Lånekassen gjennom statsbudsjettet. Derfor har heller ikke StL foreslått dette. «Vi tror det vil være mer lønnsomt å følge markedets rentenivå», sier Ellingsen til Universitas. – Vel, det finnes mange «markeder» å knytte renten i lånekassen opp til. I dag fastsetter Lånekassen den flytende renten etter observasjoner på 3-måneders statskasseveksel. Mens i forhold til rentefastsettelsen på bindingstilbudene brukes rentenivået på statsobligasjoner med gjenstående løpetid på henholdsvis 3 og 5 år. I tillegg har også Norges Bank (som Lånekassen «låner» penger av) 10 års statsobligasjoner, men dette er ikke noe tilbud som Lånekassekundene nyter godt av.

Det mange spør seg er om det vil lønne seg å binde renten for hele nedbetalingsperioden. Her påpeker økonomiprofessor Stein Holden helt riktig at det er svært vanskelig å spå renteutviklingen så langt fram i tid. Likevel mener vi at det for mange lånekassekunder vil lønne seg å få en forutsigbarhet og sikkerhet i forhold til sin privatøkonomi. I dag (2. kvartal 2005) ligger den flytende renten på 2,8 %, mens den for bare to år siden (1. kvartal 2003) lå på 8,1 %. Hvis en familie, med samlet studiegjeld på 500.000 kroner opplever at renten svinger tilbake til nivået i begynnelsen av 2003, vil dette utgjøre en ekstrakostnad på over 2000 kroner i måneden. For mange nyutdannede, som i tillegg er i etableringsfasen, vil dette bety en drastisk forverring av sin privatøkonomi, som kommer på toppen av at rentene på andre lån også svinger i samme takt. Det er ikke vanskelig å tenke seg at dette også kan få konsekvenser for betalingsevnen til kunder.

Økonomieksperter hevder likevel at det på sikt vil lønne seg å la renten flyte. Problemet er at folk ikke betaler ned studielånet sitt «på sikt», men må sette av penger hver eneste måned – også når renten er svært høy. I en spørreundersøkelse StL gjennomførte i 2003 sa nesten halvparten av personer med lav inntekt at de ville vurdert en fast rente i hele tilbakebetalingsperioden selv om denne over tid ikke var lavere enn andre rentetilbud fra Lånekassen. Det viktigste for disse er dermed forutsigbarhet framfor avkastning, noe vi sikrer gjennom denne modellen.

I tillegg er det ikke sant at det alltid er mest lønnsomt å la renten flyte. Vi kan vise til renteutviklingen da Lånekassen innførte tre års bindingstid i 1999 som et eksempel. Problemet er at man ikke kan forutsi rentenivå i framtiden gjennom å se på utviklingen fram til nå. Men fortiden viser vertfall en tendens i forhold til at rentene stadig svinger. Når det skjer og hvilke konsekvenser det får er dog vanskelig å forutsi. Studentenes Landsforbund mener at de av Lånekassens kunder som ønsker å «gamble» med renteutviklingen, skal få lov til det. Men at det også bør være et valg å la være. Derfor har Studentenes Landsforbund brukt ressurser på å utvikle en modell som tar hensyn til det.

En telefon til den danske finansinstitusjonen Realkreditt Danmark viser at det er mulig å tilby varig lav rente. Realkreditt Danmark tilbyr i dag boliglån med fastrente på både 20 og 30 år til en rente på ca. 4 %. Tilbudet på 5-års fastrente i Lånekassen per 2. kvartal 2005 er på 4,1 %. Med tanke på at Statens lånekasse for utdanning drar nytte av kongeriket Norges kredittverdighet gjennom Norges Bank, tror vi at det skulle være mulig å tilby en 20-års rente i nærheten av det Realkreditt Danmark klarer.

Modellen og utredningen som ligger til grunn er tilgjengelig på www.stlweb.no.