Feilinformasjon om handel med utdanning
Justisminister Odd Einar Dørum (V) med flere kritiseres for Universitas-kronikken der det ble oppfordret til å se positivt på forhandlingene om utdanning som handelsvare.
I en kronikk i Universitas 27. august formaner parlamentarisk leder i Venstre Trine Skei Grande, Justisminister Odd Einar Dørum (V) og professor Kaare Norum norske studenter til å omfavne den norske regjeringens ambisjon om å gjøre utdanning til en handelsvare på et internasjonalt marked.
Vi syns det er problematisk at kronikkforfatterne misbruker sine posisjoner som autoriteter til å bagatellisere ulempene som er knyttet til å gi kommersielle aktører fritt spillerom på utdanningsmarkedet, og dessuten at de prøver å avfeie sine meningsmotstandere som «steinkastende antiglobalister». Deres innlegg er særlig skremmende ettersom dette temaet nesten ikke har vært belyst i samfunnsdebatten, verken her på Blindern eller i en større offentlighet. Kronikkforfatterne skriver at liberalisering av utdanning er en forutsetning for å skape sterke kunnskapsmiljøer som kan ta del i debatten om globaliseringen. Dette er feil: Sterke kunnskapsmiljøer som kan evne å bringe fram alternative perspektiver forutsetter tvert imot uavhengige utdannings- og forskningsinstitusjoner. Disse er ikke forenlige med en markedstenkning.
Tror tilhengere av Generalavtalen for handel med tjenester (GATS) at utgangspunktet for forhandlingene om utdanning er et ønske om å ta et løft innenfor utdanningssektoren? Da lurer de i så fall seg selv. WTO-systemet er en handelsorganisasjon. Avtaler som forhandles fram har kommersiell konkurranse og stadig høyere avkastning som målsetning. Alle andre hensyn er underordnet. Konsekvensene blir a
t markedet får definere samfunnets behov. Men til tross for WTOs tydelige kommersielle profil, forsikrer kronikkforfatterne oss at det ikke vil være noe problem å forfølge en nasjonal utdanningspolitikk hvis utdanning blir en del av dette systemet.
Det er sant at landene kan velge å «forskjellsbehandle» sine utdanningsinstitusjoner. Dette er altså et unntak til regelen om likebehandling, som dikterer at utenlandske og nasjonale bedrifter må gis de samme konkurransevilkårene. Men dette unntaket vil bare være gyldig for land som ikke har åpnet opp sin utdanningssektor. Det blir derfor vanskelig for Norge å gjøre krav på dette, ettersom den norske regjeringen går stadig lengre i sine forsøk på å likestille private og offentlige utdanningsinstitusjoner.
Regjeringen har lenge ført en aggressiv utdanningspolitikk og presser stadig på for å kommersialisere både forskning og utdanning. Den har allerede fått gjennomslag for en rekke slike endringer. I universitets- og høyskoleloven er det blitt lagt inn et avsnitt om plikt til å sørge for anvendelse av forskningsresultatene i næringslivet. Det regjeringsoppnevnte Ryssdalutvalget som skal legge fram sin innstilling nå på tirsdag vil dessuten sannsynligvis konkludere med at universitetene bør fristilles. Langt på vei vil dette bety at universitetene tvinges til å finne andre inntektskilder enn de overføringene de i dag får over statsbudsjettet. Utvalget har derfor også sett på hvorvidt det er «hensiktsmessig» å innføre skolepenger.
Kronikkforfatterne sier de vil rydde opp i et «anarkisk» utdanningsmarked. Ved hjelp av geopolitisk språkbruk og lettvinte henvisninger til FN prøver de å framheve WTO som en regulerende og derfor positiv instans. De mener at en systemkritikk bare er gyldig dersom kritikerene først godtar WTO som et legitimt overnasjonalt organ – til tross for at denne organisasjonen er, som de selv påpeker, udemokratisk. At Dørum kan kreve at WTO må bli mer åpen samtidig som hans regjering nekter offentligheten innsyn i hva Norge krever av andre land i GATS-forhandlingene, gir ikke mye troverdighet med tanke på å fremme demokrati.
Det såkalte «grenseløse kunnskapssamfunnet» har både sosiale, geografiske og økonomiske grenser, og disse vil forsterkes innenfor WTO-systemet. ATTAC Blindern mener at universitetene bør være mer enn rene produksjonsbedrifter på et kunnskapsmarked. Vi krever derfor at regjeringen reserverer den norske utdanningssektoren fra GATS-avtalen, og vi oppfordrer studentene til å protestere mot at universitetene blir omgjort til særlovselskap eller foretak.