Fremdeles utdanning for alle?

Jens Maseng, studentrepresentant i universitetsstyret ved NTNU og Studenttinget NTNUs kandidat til ledervervet i Norsk studentunion

Dimensjoneringsdebatten er atter igang, med bakgrunn i NTNUs vedtak om kapasitetstak ved alle studier. Dette er gammelt nytt; Universitetet i Oslo (UiO) og Universitetet i Bergen (UiB) har for lengst innført det samme. Utfordringen ligger i at opptaksbegrensning kan sees som et politisk skifte. Lukker vi på innsiden døra for dem utenfor?

Norsk Studentunion (NSU) representerer bl.a. alle landets universitetsstudenter. NSU taler rett inn i sektorens høyeste organ (UHR) og har ofte vist at de har myndighetenes øre. NSU er kjent for en rettighetsorientert og prinsipiell begrunnelse mot adgangsbegrensning. Spørsmålet er hva denne retten egentlig består i. Skal alle få studere hva de vil? Uansett evne og innsats?

Sektoren er i endring; på institusjonsnivå har man fått behov for å drive mer langsiktig planlegging i møte med eksterne utfordringer. Både ved NTNU, UiO og UiB fokuserer man på kampen om de spesielt gode studentene. Argumentasjonen er dog ulik; noen fokuserer på at større deler av samfunnet gjør bruk av forskning, andre på at konkurransen er større, og noen ønsker simpelthen å forbedre seg selv.

Både mål og bruk av midler varierer ved lærestedene våre. NTNU har med NTH sterk tradisjon for små og profesjonsspesifikke opptak. Andre universitet har andre målsetninger. Høyskolene retter seg kun mot enkeltvise profesjoner, og har lave kapasitetstak. Bare UiO og UiB regner seg kun som breddeuniversitet. Virkemidlene varierer med lærestedenes målsetninger – men også tradisjon. Og min innstilling er at Norge bør operere med et bredt utvalg læresteder, som uttrykker ulike målsetninger. Vi skal samarbeide nasjonalt, og ikke konkurrere om de samme studentene. Fagrelevante adgangskriterier som virkemiddel vekker mange politiske reaksjoner, men bør kunne betraktes som et grep (av flere mulige) for å differensiere studentmassen i henhold til et komplekst kunnskaps- og verdibegrep. At KD vurderer å kjøre en høring på adgangsbegrensning er et positivt signal som viser at man tar institusjonene på alvor.

At «vi trenger en arbeidsdeling mellom de ulike aktørene i sektoren, og samarbeid og samhandling for å kunne ’løfte’ fagområder til et internasjonalt nivå» ble poengtert senest av vår egen minister på KDs Kontaktkonferanse. Å holde et gjennomsnittlig høyt utdanningsnivå i befolkningen er essensielt for et velfungerende deltakende demokrati, og ikke minst for å kunne imøtekomme omfattende samfunnsmessige utfordringer. Men å investere i utdanning er ikke nok; dagens bevilgningsmodell undergraver «små fag» og støtter kunstig opp under universitetsstatus. Dette krever et kunnskapsaktivt løft fra eieren.

Derfor er dagens tekst i NSUs prinsipprogram betryggende; retten til høyere utdanning skal «ikke begrenses av sosiale og materielle faktorer, men av den enkeltes ferdigheter og innsatsvilje». Selvsagt skal ikke privat økonomi avgjøre muligheten til å studere. Den dagen vi innfører skolepenger fjerner vi lik rett til utdanning. Men individet skal utfordres, og imøtekommes – og dette er altså hovedpoenget.

Oppsummerende; NSU skal fortsatt insistere på retten til høyere utdanning. Det er utdanningspolitikken – og ikke individers rettigheter – som skal revideres. Når dagens universitet står i internasjonal konkurranseposisjon, påkrever dette at myndighetene lytter aktivt til sektorens «svake ledd». Som kunnskapsnasjon er vi avhengige av at institusjonene reflekterer et komplekst kunnskapsbegrep.

Som NSU-leder vil jeg først søke styrkene i dagens institusjoner, og utfordre studentene med disse. Så vil jeg besøke ministeren.