Historieløs parlamentskritikk

Morten Rand-Hendriksen, studentrepresentant i Kollegiet i 2001, og

Kim Rand-Hendriksen, studentrepresentant i Universitetsstyret (tidligere

Kollegiet) i 2004-2005.

Forslagene som har blitt lagt frem i de siste ukers Universitas om nedleggelse av Studentparlamentet og NSU, og medisinstudentenes foreslåtte utmeldelse av Studentparlamentet, viser en skremmende mangel på forståelse og kunnskap om hva studentpolitikk er og hva de studentpolitiske organene har gjort og gjør for deg som student.

Sentralt i diskusjonen står debatten om Studentparlamentets mandat og levedyktighet – en debatt tuftet på feilinformasjon, misforståelser og historieløshet. Det som forsvinner i retorikken er alle de funksjonene Studentparlamentet og dets medlemmer ivaretar. Som student i Norge har du rettigheter studenter i andre land bare kan drømme om. Og disse rettighetene er der takket være studentpolitikerne. Gode eksempler er Samskipsnadsloven, som sikrer studentvelferden og Universitets- og høgskolelovens punkt om studentrepresentasjon, som sier at studenter skal være representert i alle råd og utvalg som har en innvirkning på deres studier. Studentparlamentet er valgforsamling for en rekke av disse vervene, kanskje viktigst av alt for studentrepresentantene i Universitetsstyret. Denne løsningen gjør at Studentparlamentet fungerer som høringsinstans og kontrollorgan og sikrer gjennomsiktighet i de beslutninger som blir tatt av representantene. Studentparlamentet er også valgforsamling for UiO-delegasjonen som sendes til NSUs handlingsplansseminar for å utforme NSUs årlige plattform.

Det sies at studentpolitikere er politikerpamper uten reell innflytelse. Villa Eika og Studentparlamentet har til og med blitt kalt «Løvebakken Barnehage». Realiteten er at stortingspolitikere og regjering selv ser på Studentparlamentet ved UiO og NSU som vesentlige og dyktige lobbyorganisasjoner, og at begge organer har stor innflytelse på politiske spørsmål i saker som angår studenter.

Langt på vei den største delen av studentpolitikernes innflytelse er av en form som ikke er lett synlig; studentpolitikere har liten mulighet til direkte å bestemme hvordan utdanningsinstitusjoner eller Stortinget skal arbeide, men stor mulighet til å påvirke det arbeidet som blir gjort i en studentvennlig retning. Makten er indirekte og ofte lite synlig. Den studieverden du lever i i dag, ville vært langt mindre studentvennlig om det ikke hadde vært for innsatsen til flerfoldige generasjoner studentpolitikere. Studenter i små og store verv kjemper en daglig kamp for å sikre kvaliteten på din utdanning og din studiehverdag. Og studentenes innflytelse er utslagsgivende i langt flere saker enn de som synes på overflaten. Dessverre er det med studentpolitikken som med all annen politikk at det er de trivielle og irrelevante elementene som oftest tar forsetet. Det klassiske angrepet på Studentparlamentet er at kun 10 prosent av studentene stemmer, og følgelig at studentpolitikerne ikke har et demokratisk mandat til å tale studentenes sak. Det er mange årsaker til den dårlige valgoppslutningen, ikke minst den generelle politiske apatien i dagens samfunn og en manglende forståelse av hva studentpolitikerne gjør. Men studentrepresentasjon i råd og utvalg er lovpålagt, og disse vervene må fylles for å sikre dine rettigheter. Konsekvensen er at studentpolitikerne er studentenes stemme uavhengig av valgoppslutning. Ikke fordi Studentparlamentet er et udemokratisk organ, men fordi studentene selv gjennom studentpolitikerne har vunnet retten til å være med å bestemme hvordan deres studiehverdag skal se ut.

Studentpolitikerne ivaretar og bedrer dine rettigheter som student, rettigheter du tar for gitt, rettigheter som har vokst ut av det enorme arbeidet studentpolitikerne har gjort opp igjennom tidene. Uten dem ville virkeligheten vært en ganske annen. Det er ingen som nekter for at studentdemokratiet står overfor store utfordringer og trenger en overhaling, men det endrer ikke det faktum at din studietid ville vært langt mindre behagelig uten.